Vigilanter værer renteblod hvis Trump vinner

En Donald Trump-seier i presidentvalget i høst vil i første omgang bli tolket positivt i finansmarkedene, sier investeringsdirektør Vincent Mortier i Amundi til Financial Times. Men så vil «obligasjonsmarkedet raskt minne alle om at ikke alt er mulig, slik det skjedde i Storbritannia i forbindelse med ‘minibudsjettet’ til Liz Truss».

Paris-baserte Amundi har 2100 milliarder euro – nesten halvannet oljefond – under forvaltning og er Europas største fondsforvalter.

Hvis politikerne ikke gjør jobben

Høsten 2022 la britenes konservative regjering frem et budsjett med 45 milliarder pund i skatteletter uten inndekning i form av utgiftskutt. Obligasjonsmarkedet was not amused og sendte den britiske tiårige statsobligasjonsrenten opp 1 prosentpoeng i løpet av tre uker. 

Uroen i finansmarkedet tvang statsminister Liz Truss til å gå av etter bare 49 dager i stillingen, etter først å ha ofret finansministeren, og politikken ble lagt om.

Bond vigilantes var tilbake i førersetet. Uttrykket ble myntet av Ed Yardeni i 1983. 

«Hvis finanspolitiske og pengepolitiske myndigheter ikke vil regulere økonomien, vil obligasjonsinvestorene gjøre det», skrev han i et ukebrev mens han var sjeføkonom for Prudential Securities.

«Økonomien vil bli styrt av vigilanter i kredittmarkedene.»

Logikken er at hvis politikerne lar det skure og lar budsjettdisiplinen fare, vil de som kjøper statsobligasjoner kreve høyere rente som kompensasjon for økt inflasjons- eller misligholdsrisiko. I stedet for at politikere eller sentralbanker strammer inn, kommer da innstrammingen gjennom høyere langrenter.

Rentefall i årevis, avbrutt av blodbad

Siden 1980-tallet har lange renter gjennomgående falt. Vigilantene har ikke vært i førersetet, men frykten for dem og erfaringene fra korte perioder med kraftig renteoppgang kan ha bidratt til å holde politikerne på en relativt smal sti.

Tiårig statsobligasjonsrente i USA. Kilde: Fred, Federal Reserve Bank of St. Louis

Fra oktober 1993 til november 1994 steg den 10-årige amerikanske statsobligasjonsrenten fra 5,2 til 8 prosent. Clinton-administrasjonen og Kongressen klarte å samarbeide om mer ansvarlige budsjetter og å få renten ned til 4 prosent i 1998.

Clintons rådgiver James Carville sa på den tiden at han ved reinkarnasjon tidligere ville komme tilbake som president eller pave eller som en god baseballspiller.

«Men nå ville jeg likt å komme tilbake som obligasjonsmarkedet. Da kan du skremme alle», sa han.

I 2020, under pandemien, sank den tiårige amerikanske statsobligasjonsrenten til en bunn på en halv prosent. Oppsving i inflasjon og aktivitet har imidlertid sendt denne renten opp til 4,10 prosent. Kongressens uavhengige budsjettkontor (CBO) spår at denne renten topper på 4,6 prosent neste år og at oppgang i renten står for brorparten i økningen av det amerikanske budsjettunderskuddet med to tredjedeler til 2600 milliarder dollar i løpet av det neste tiåret.

Gjeldskrise er ett av scenariene som NBIM har stresstestet Oljefondet for.

Renteoppgang etter at Trump vant i 2016

Donald Trump har ennå ikke lagt frem et detaljert valgprogram, men har tidligere gitt store skatteletter.

Da han vant presidentvalget i 2016, åpnet europeiske børser umiddelbart rett ned fra start neste morgen. Oslo Børs falt 3 prosent i løpet av noen få minutter. Men så ble tapet raskt hentet inn igjen, og i løpet av de neste ukene og månedene steg både børser og lange renter, dels på grunn av skatteletter og mer ekspansiv finanspolitikk. Tiårsrenten i USA steg fra 1,84 prosent i slutten av oktober 2016 til over 3 prosent høsten 2018.

Det var Trump som nominerte Jerome Powell til jobben som sentralbanksjef i 2017. Biden forlenget Powells åremål, men Trump sier at han ikke vil nominere Powell for nok en periode.

Det gjærer lenge før valget

Powell sa på sin side til 60 Minutes i helgen at den finanspolitiske banen i USA ikke lar seg opprettholde. Nassim Nicholas Taleb, forfatter av boken Black Swan, har likeledes sammenlignet den amerikanske statsgjelden med en dødsspiral, og kaller trøbbel i obligasjonsmarkedet for en White Swan, altså som noe som er fullt ut forutsigbart. Obligasjonsmarkedet er ikke avhengig av Trump-seier for å reagere. 

– Vi vet at USA ikke har råd til lange renter over, la oss si, 5 prosent, gitt hva det vil koste å betjene gjelden, sier Vincent Mortier i Amundi til Financial Times.

– En fest i aksjemarkedet kan avgjort bli stanset av obligasjonsmarkedet.

Japanske og koreanske kunder har fortalt ham at de har reinvestert penger fra amerikanske statsobligasjoner som har gått til forfall, i obligasjoner til amerikanske multinasjonale selskaper, i stedet for å reinvestere i amerikansk stat.

– Det overrasket meg veldig, for dette er store karer, sier Mortier til FT.

– Men statsobligasjoner er ikke lenger en sikker aktivaklasse for dem.