Pixabay
Å date en SV-er
I begynnelsen overså jeg det, for han var ingen typisk SV-er.
Når man bikker 30 uten fast følge, tillater man seg å utvide søket etter potensielle maker og midlertidige handymenn. Slik havnet jeg på dateren med en sosiolog fra Østlandets dype skoger, som jeg ikke hadde mer til felles med enn at vi begge var universitetsutdannede og født på 80-tallet. Riktignok fant de fleste av stevnemøtene våre sted ved midnatt i helgene, etter at mannen hadde fått seg nok å drikke. Men fordi jeg står politisk på høyresiden, insisterte jeg på å kalle dem stevnemøter likevel – man er da sømmelig av seg, tross alt.
Denne mannen var bestandig på treningssenteret når jeg ringte til ham, og da jeg anbefalte en bok, spurte han meg, helt alvorlig, om det var bilder i den. Samtalene handlet stort sett om noe vi så på tv sammen mens vi drakk whisky i ukedagene, og ekstra spennende ble Farmen av at vi kunne iaktta den spede begynnelsen av Petter og Vendelas, eller «Pendelas», moderne kjærlighetseventyr.
At han stemte SV og mente at man ved å stemme på en umoralsk, menneskelig nedbrytende ideologi (sosialismen), kunne kjøpe seg god samvittighet mellom hvert stortingsvalg, valgte jeg å overse. Enn så lenge.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
