Siri Hustvedts essay: En bok som gir tanken motstand

Siri Hustvedts siste essaysamling er fascinerende, lærd, tankevekkende og utfordrende. Det er nesten så jeg vil trekke paralleller til andre berømte historiske essays om det å være menneske, som Pascals Pensées, Montaignes Les Essais eller, som Hustvedt selv avslutter med, alle tekstene til Søren Kierkegaard.

I innledningen sin skriver hun om hele essayprosjektet. Det handler om det berømte skillet mellom sjel og kropp, mellom naturvitenskapene og humaniora, mellom hard og myke vitenskaper, mellom menn og kvinner, subjekt og objekt, og slik fortsetter det. Hvorfor er harde vitenskaper mannlige? Hvorfor tar Descartes feil i sitt klare skille mellom kropp og sjel, og hvorfor er den samtidige Margaret Cavendish mye nærmere en forståelse av sammenhengene mellom dem?