For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
MINERVAS ADVENTSKALENDER
Bak luke ti i Minervas adventskalender finner vi Årets oppfordring, som tilhører Sanna Sarromaa.
Behovet for å rådføre seg ligger dypt i menneskets natur, samme hvor mye vi liker å banke oss på brystet og hevde hvor viljesterke og uavhengige vi er. Fire små ord byr seg konstant frem ved de utallige korsveiene vi møter på gjennom livet: Hva bør jeg gjøre? Dette er grunnen til at samlivsspalter er et konsept med lang tradisjon i mediebildet.
Minerva vil nødig benytte adventskalenderen til å fremme egen fortreffelighet, men når kategorien er «årets oppfordring» troner ingen andre enn vår egen Sanna Sarromaa og hennes samlivsspalte «Spør Sanna» over alle utfordrere. Nærmere bestemt hennes oppfordring til «Bente» (50) om å «spre bena (...) lukke øynene og tenke på kongen, fedrelandet, Rupert Brooke eller Otto von Bismarck» for å redde sitt lykkelige, men sexløse ekteskap.
Slike råd blir det selvsagt sirkus av, og det sexolog-industrielle komplekset svarte med frontalangrep på den frilynte finnen. Kritikken gikk på alt fra at rådet var respektløst og faglig uforsvarlig, til at det skremte kvinner til å gi sex og i ytterste konsekvens reduserte kvinner til «runkehull» for mannen. Sannas selverklærte merkelapp som «superfeminist» ble også trukket i tvil. Det er nemlig slettes ingen feminisme å spore i å oppfordre en gift kvinne til å ha sex med en ektemann hun elsker.
Mange så ut til å ignorere at «Bente» hadde henvendt seg til Sanna med budskap om at hun fortsatt elsket mannen sin, slettes ikke syntes han var uattraktiv og ønsket å fortsette å være gift med ham, selv om hun mistenkte en viss frustrasjon over hennes manglende sexlyst. Rådet var således ikke noen universalløsning for alle kvinner som daglig kvier seg for å bestige mannen sin.
Herrene Sanna mente «Bente» skulle lukke øynene og tenke på under fremtidige akter, vekket også en viss undring. Mer konvensjonelle tips ville kanskje vært Jonathan Bailey, Pedro Pascal, Idris Elba eller George Clooney, men Minervas adventskalenderkomité dømmer ingen for å se «markedsverdien» i prøyssiske jernkanslere med sans for realpolitikk og hvalrossbart – for å låne et uttrykk fra samlivsveilederne Frode Thuen og Peder Kjøs.
Uansett hvem man er enig med, lyktes spalten med å kapre oppmerksomhet i en nyhetssyklus eller to, og kanskje fikk flere enn «Bente» mulighet til å gruble over hvorvidt det er sunt eller sympatisk å kreve at ens monogame partner velvillig skal sverge til et liv i sølibat, fordi en selv ikke helt føler på driften.
Årets oppfordring er derfor «Spre beina, lukk øynene og tenk på Bismarck» og Sanna Sarromaa.
Til Minerva svarer Sanna:
– Jeg trodde jeg skrev noe alle visste om – at man innimellom måtte ta i bruk fantasien for å bli våt og kåt, men responsen jeg fikk, vitner om noe helt annet. «Spre beina» sendte meg rett til Dagsnytt18 og skapte en mediebølge jeg ikke har opplevd siden 2014, da jeg skrev i VG at nordmenn er en nasjon av dyslektikere (fordi de skriver sitt eget morsmål så inn i granskogen dårlig). Jeg får fortsatt takkebrev fra menn i dette landet! Kona deres har nå skjønt det. Men som jeg skrev til Frode Thuen i Aftenposten: Jeg hadde gitt akkurat det samme rådet til Bernt (50). Er samlivet ditt viktig for deg, så ligger du med den du er sammen med. Så enkelt er det.
– Jeg føler meg veldig beæret av denne kåringen i Minervas egen adventskalender. Det betyr at arbeidet jeg gjør, blir lagt merke til og nytter! I hvert fall på min egen arbeidsplass.
Årets bok: Martin Bech Holte, Landet som ble for rikt.
Årets podkast: «Dannet uten piano»
Årets journalistpar: Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant
Årets akademiker: Professor Magne P. Flemmen
Årets ungdomspolitiker: Ingrid Olina Hovland
Årets krangel: Danby Choi og Magnus Marsdal
Årets sportskommentator: Olav Traaen
Årets kulturfenomen: Nerdrum-serien
Årets ulykkelige forelskelse: Abid Raja og LO