Leve kongen!

Så fikk Minervas to utsendte, optimisten og pessimisten, gå på kino igjen. Når pessimisten rusler mot Filmens hus for pressevisning en onsdag morgen, sitter allerede optimisten utenfor, smørblid og pyntet i dress:

– Det er bare kultureliten og nattevakter som ser en helaftens film før de har spist frokost, hoier optimisten på lang avstand. – Men jeg er redd jeg må gå midt i filmen. Jeg må i et møte, så du får se resten på egenhånd.

Aha, den der andre jobben, den i partiet, tenker pessimisten litt snurt. Han liker ikke å sitte mutters alene i kinomørket. Når han først har skaffet seg en kinodate, liker han ikke å bli dumpet midt i – om det så er for Erna.