SPALTIST
Det er nå utviklet nye rasismebegreper som er mer avslørende enn de jeg hittil har trodd på, skriver Arild Pedersen.
Foto: Philip Cohen (CC BY-SA 2.0)
Hvordan jeg ble rasist
Jeg var overbevist om at jeg var antirasist, men nye rasismebegreper har avslørt at dette kun var hykleri.
Når var det hykleriet begynte? Når var det disse subtile vrangforestillingene oppsto? Som har preget livet mitt? Så negativt! Og som jeg har fortrengt?
Jeg må nok gå langt tilbake i tid. Antagelig til tidlig etter at jeg var begynt på skolen, som den gang, på 50-tallet, het folkeskolen. Da ble vi med jevne og ujevne mellomrom hentet ut av klassen og ført til skolens kinosal hvor vi ble vist forskjellige opplysnings- eller egentlig propagandafilmer. Noe vi var vel fornøyde med, for vi var alle, i en før-TV-tid og med dyre kinobilletter, sulteforet på bilder, særlig levende bilder. Vi kunne slukt fremvisning av hva som helst, bare det rørte på seg.
Det må vel ligge en unnskyldning i dette: Så små barn har ikke mye å stå imot med når de utsettes for indoktrinering. Særlig når den er subtil. For eksempel ble vi vist filmer om den norske handelsflåte: Om hvordan den gjorde at det norske flagg vaiet i hver havn verden rundt. Look to (white) Norway! Eller vi ble vist filmer om den norske vannkraftutbyggingen. Som viste at norsk (hvit) energi var den mest fornybare i verden. Ikke minst mengder av FN-filmer som var laget mens (hvite) Trygve Lie ennå var generalsekretær. Og som viste at Det norske Arbeiderpartis (hvite og maskuline, for det var nesten bare hvite menn i landsstyret og regjeringen) tenkning nå styrte verden.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her