KOMMENTAR

Aktivister demonstrerer på Eidsvolls plass mens forslaget om å anerkjenne Palestina som stat debatteres i Stortinget tirsdag 14. oktober.
Aktivister demonstrerer på Eidsvolls plass mens forslaget om å anerkjenne Palestina som stat debatteres i Stortinget tirsdag 14. oktober.

Arbeiderpartiets Palestina-kompromiss gir liten mening

Forslaget har ingen praktisk betydning, har dårlig signaleffekt og danner uheldig presedens.

Publisert

I dag stemmer et stortingsflertall gjennom et forslag som gjør det enda litt tydeligere enn før at Norge har til hensikt å anerkjenne Palestina som stat. Mens kamphandlingene i Gaza pågår, er det ikke rart at forslag som dreier seg om Midtøsten-konflikten, blir stemt frem i Stortinget. Men akkurat dette vedtaket gir svært lite mening, og er i verste fall uheldig, av både praktiske, symbolske og prinsipielle grunner. Vi tar alle tre i tur og orden.

Ingen praktisk betydning

Norge har allerede fra før hatt til hensikt å anerkjenne Palestina som stat. Årsaken til at vi ikke for lengst har gjort det, slik svært mange land har gjort, er at det fra et norsk perspektiv ikke har vært hensiktsmessig. En slik politisk handling kan bare gjøres én gang, og man bør dermed ha en formening om forventet effekt. I dette tilfellet har det viktigste spørsmålet vært hva slags effekt norsk eller vestlig anerkjennelse kunne tenkes å ha på den fastlåste fredsprosessen i Midtøsten.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS