For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Mangfoldet stopper ikke bare ved akademias dører
Rune Todnem By har rett: norsk akademia rekrutterer globalt og leder lokalt. Men dette gjelder hele samfunnet, og vi mangler den åpenheten vi ellers krever av storselskaper.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens, og representerer ikke hans arbeidsgiver.
Rune Todnem Bys observasjon i Khrono er treffende, og jeg mener den er for snever. Norsk akademia rekrutterer internasjonalt og leder lokalt, det er riktig. Men samme mønster finnes i hele det norske samfunnet, og etter min mening er akademia bare stedet der noen endelig satte ord på det.
Min egen bakgrunn gjør at jeg kjenner igjen problemet fra innsiden. Jeg kom til Norge som voksen, lærte norsk på voksenopplæring, og har jobbet som IT-arkitekt og sjefskonsulent i norsk næringsliv i flere år. Jeg har aldri opplevd at kompetanse var mangelvaren i rommet. Det var noe annet.
Tallene som finnes, bekrefter mønsteret. Innvandrere utgjør 17,5 prosent av Norges befolkning, ifølge SSB. Likevel har bare 11 av 169 stortingsrepresentanter, altså 6,5 prosent, innvandrerbakgrunn etter valget i 2025. Det tallet fikk meg til å stoppe opp, det er det eneste presise, offentlige tallet jeg har funnet. Overalt ellers blir det gjetning.
Ta statens egne virksomheter, direktorater, tilsyn og statsforetak. Hvor mange direktører der har innvandrerbakgrunn? En samlet oversikt finnes ikke, hverken hos DFØ eller IMDi. Min erfaring fra systemarkitektur er at det som ikke telles, sjelden prioriteres.
Kommunene våre – alle 357 – har samme blindsone. Jeg vil tro andelen ordførere med innvandrerbakgrunn er lav, men kan ikke dokumentere det, tallet finnes ikke samlet. Kanskje NRK eller IMDi kunne ta jobben etter neste valg, slik SSB allerede gjør for Stortinget.
Næringslivet er ikke bedre kartlagt. Hvor mange av Norges 100 største selskaper etter omsetning har konsernsjef med innvandrerbakgrunn? Svaret finnes ikke hos DN, Kapital eller forskningsmiljøer som BI. Det burde noen undersøke, jeg tror funnet ville overraske færre enn vi liker å tro.
Min bransje illustrerer paradokset best. Sundar Pichai leder Alphabet, Arvind Krishna leder IBM, Jayshree Ullal leder Arista Networks, alle med indisk bakgrunn, alle teknologiledere i verdensklasse. Jeg blir ikke lenger overrasket av det. Men jeg klarer ikke å nevne en norsk IT-bedrift av samme størrelse med samme historie, og vet ærlig talt ikke om det skyldes fravær av kandidater eller døråpnere. Det spørsmålet har jeg ikke svaret på.
Jeg forstår at ansettelsesutvalg søker det trygge når en lederstilling skal fylles, usikkerhet er ubehagelig for alle. Men trygghet i det kjente forklarer neppe alt når mangelen er så gjennomgående, på tvers av så ulike sektorer.
Takk til deg som abonnerer og betaler for journalistikk! Du støtter en fri og uavhengig presse, en av byggesteinene i demokratiet.
Til deg som ikke er abonnent på Minerva: Du får gratis tilgang på denne teksten fordi andre abonnerer på Minerva, høyresidens dagsavis. Dersom du også vil bidra og liker det vi skriver, podkastene våre eller debattplattformen vi tilbyr, bli abonnent du også ved å trykke her (åpner ny fane).
Mitt forslag krever ingen kvotering, bare åpenhet, en verdi vi allerede har lovfestet. Åpenhetsloven pålegger storselskaper å redegjøre for menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet. Samme logikk bør gjelde egne ledergrupper: statlige virksomheter, kommuner og de største selskapene bør publisere ledernes bakgrunn årlig, slik Stortinget allerede blir målt. Det jeg har sett i mitt eget fag, er at det som ikke måles, sjelden blir bedre heller. Kanskje vi sammen, på tvers av sektorene, kan bli enige om å bygge det tallgrunnlaget som i dag mangler.
