Den friskeste arbeidsstyrken og det beste arbeidsmiljøet – og det høyeste sykefraværet

Sykefraværet bare øker, melder Nav. Det er et paradoks når man i debatten om det økende sykefraværet titt og ofte nevner at nordmenn er verdens sunneste og friskeste befolkning. Minerva spurte professor Arnstein Mykletun og Navs statistikksjef Ulf Andersen om hvordan man egentlig kan vite det. Kan man virkelig måle helsen til folk?

– Det hadde gått an å måle helsen til arbeidsfolk og sammenligne mellom land, men det er det ingen som gjør, sier Mykletun. – Dermed må dette baseres på et resonnement.

Norge har folkehelse på nivå med de beste i verden, ifølge ulike rangeringer, sier Mykletun. Det er få land som er på nivå med Norge, noen få like over, og noen få like under. Dette måles typisk med forventet levealder og tilsvarende harde data. 

Levealderen er en slags baseline, fremhever professoren. Det indikerer cirkahelsen til befolkningen. Den forventede levealderen i Norge nå er 84,8 år for kvinner og 81,6 år for menn. Det sier noe generelt om helsen, sier Mykletun. Tilsvarende tall for eksempel i Russland er 76 og 66 år. 

Norge har også et helsevesen i verdensklasse, sier Mykletun. Det måles på ulike måter, for eksempel hvor lenge man lever etter visse diagnoser. Her er altså tilgang til helsetjenester sentralt. 

– Vi klager på helsekøer, men vi har faktisk et veldig godt helsevesen. Klagingen handler om forventninger.

USA har noen av de beste sykehusene i verden, hevder Mykletun, men få har tilgang til dem.

– Derfor rangerer USA ikke så bra ut fra slike mål. 

Vi kommer altså godt ut på grunn av høy kvalitet på helsetjenester og god tilgang på dem.

– Det er gratis eller koster lite, og vi har svært høy dekning av leger, sykepleiere og annet helsepersonell per innbygger.

Det beste arbeidsmiljøet i verden

En annen del av resonnementet er at jo høyere sysselsettingen er, jo sykere del av arbeidsstyrken får jobb. 

– Arbeidsgivere ønsker selvsagt friske arbeidstakere, de får vanligvis jobb først. 

Noen hevder vi har svært høy sysselsetting i Norge, sier Mykletyn, og derfor må vi tåle høyt sykefravær. 

– Her kan man velge litt hvilken statistikk man vil vektlegge. Vi har ganske høy sysselsetting blant ungdom under 18, for eksempel, så om vi tar med dem, kommer Norge noe bedre ut. 

Slik professoren ser det, er sysselsettingsgraden er ganske høy i Norge, men ikke veldig høy. 

– Når man tar med hvor mange timer vi faktisk jobber, er vi dårligst i Skandinavia.

Betydningen av arbeidsmiljøet er liten, men den drar i vår favør, fremhever Mykletun.

– Vi har trolig det beste arbeidsmiljøet i verden etter 23 år med IA-avtaler som har satset på nettopp dette.  

Ifølge statistikk presentert av Ulf Andersen på LinkedIn er ingen så tilfreds med arbeidslivet sitt som norske ansatte, hevder professoren.

– Det er plausibelt at noen blir syk av jobb også i Norge, men neppe flere her enn i andre land, trolig færre.

Navs statistikksjef Ulf Andersen bekrefter statistikken Mykletun henviser til. Eurostat samlet inn data om hvor fornøyde folk er med jobben sin. Nordmenn lå på topp.

– Da kan det umulig være så mye galt med arbeidsmiljøet heller? 

Den friskeste arbeidsstyrken

Deretter kommer poenget om seleksjon ut av arbeidsstyrken, fortsetter Mykletun.

– Dette er det viktigste poenget, her skiller vi oss tydelig ut.

Norge selekterer hvem som skal være i arbeidsstyrken mer på helsekriterier enn noe annet land, fremhever Mykletun. Andre land selekterer mer på arbeidsledighet og mindre på helsekriterier. I Norge har også svært få ubetalte omsorgsroller. 

– Poenget her er at ingen andre land har så mange land på uføretrygd og AAP som Norge ifølge OECD. Siden dette er trygdeytelser man får på grunnlag av diagnoser og relatert funksjonsnedsettelse, er dette seleksjon ut av arbeidsstyrken på kriteriet at man har dårlig helse.

Man hører ofte i debatten om sykefravær at vi må ha høyt sykefravær fordi vi har inkludert så mange i arbeidsstyrken, sier Mykletun. 

– Men dette synes jeg skurrer litt. Vi har verdens høyeste sykefravær på tross av at vi trolig har den friskeste arbeidsstyrken i verden.

Er vi egentlig så gode til å integrere i arbeidsstyrken, spør Mykletun, når vi har AAP og uføretrygd? Halvparten av de som fullfører et løp med arbeidsavklaringspenger, blir uføretrygdet. 

– Det er så enkelt som det.

Også mennesker har en nedetid

Hva er en rimelig forventning til nivå av sykefravær da? Det er et politisk spørsmål, sier professoren, ikke et vitenskapelig spørsmål. 

– Hvis du kjøper en tjeneste, for eksempel en IT-tjeneste, så står det ofte i kontrakten at den skal virke i så og så mange prosent av tiden. Man må eksempelvis akseptere en nedetid på én prosent. 

Det er det samme med maskiner. Noe av tiden skal de ikke virke. 

– Også mennesker har en nedetid, akkurat som biler, IT-systemer og mekaniske maskiner. 

Insentiver som har nullvisjon i sykefravær som hensikt, har ikke professoren noe særlig sans for.

– Det er ikke hensiktsmessig med bakfulle bussjåfører eller lærere med omgangssyke. Derfor skal man også være forsiktig med karensdag, altså at man ikke får lønn under første dag sykmelding.

Oppsummert mener Mykletun at vi derfor kan konkludere med at vi har den friskeste arbeidsstyrken i verden. Det er ikke målt direkte, men resonnementet er plausibelt, hevder han.

Helse og lykke

Navs egen rockestjerne, statistikkfluenser og en fersk Linkiaden-vinner (i kategorien Årets ambassadør) Ulf Andersen er langt på vei på linje med professor Arnstein Mykletun. 

– Vi har kanskje ikke verdens sunneste befolkningen, men vi har definitivt én av verdens sunneste befolkninger. 

Vi er alltid blant 10 på topp, slår Andersen fast.

–Uansett hvordan eller hva man måler når det gjelder helsesituasjonen til folk, hvor mye penger som brukes på helse eller forekomsten av fedme og diabetes.

Andersen nevner OECD-rapportene Health at a glance som gis ut annethvert år. De tar opp veldig mye forskjellig knyttet til helse. Norge scorer høyt på alt.

– Det er for eksempel sykdommer man kan dø av i andre land, men som man ikke dør av i Norge.

Det sier åpenbart noe om helsen til folk. 

Det er også en kraftig sammenheng mellom folkehelse og lykke, påpeker Andersen.

– Men er man lykkelig fordi man har god helse eller har man god helse fordi man er lykkelig?

Det vet man ikke. 

Nordmenn fornøyde med jobben

Man ser også på hva folk selv sier om helsen sin. Nordmenn selv synes de har en god helse.

– Konklusjonen er alltid uansett, på tvers av alle mulige kilder, at Norge alltid er blant topp 10 på helse, sunnhet og levealder.

– Hvordan ser du på NAV-statistikken at Norges befolkning er friske og sunne?

– Jeg ser egentlig det motsatte, men vi har høy sysselsetting, så det kan ikke være så himla gærnt med helse.

Andersen påpeker at det er vanskelig å vurdere helse ut fra ytelsen. Norge har omfattende ytelser for personer med helseutfordringer, sammenlignet med andre land.

– Vi har en god sykelønnsordning, vi har arbeidsavklaringspenger som kan gis mens man forsøker å komme tilbake til arbeidslivet, og vi har uføretrygd for de som i liten eller ingen grad kan delta i arbeidslivet.