Estetikken taper – hver gang

Gang på gang smuldrer det estetiske hovedkonseptet i praktbygg bort i reguleringer – uten debatt. Vi må velge konsepter det er mulig å bygge – eller gjøre det mulig å bygge konseptene vi ha valgt.

Publisert Sist oppdatert

De siste årene er det nærmest blitt en vane: Et nytt landemerke av et bygg begynner å reise seg, og plutselig våkner vi. Nasjonalmuseet på Vestbanen «ser ut som et fengsel». Lambda, som skulle være et gjennomsiktig og reflekterende lystårn, er blitt tungt, matt og grått. Vi føler oss lurt.

Men hvorfor i alle dager dukker ikke disse diskusjonene opp i offentligheten før det er for sent?

La oss spole tilbake i tid, til arkitektkonkurransene. Når de lyses ut, får arkitektene ganske så frie tøyler. Hverken kostnadsrammer eller miljøkrav er nærmere spesifisert. En jury, også den bestående av arkitekter, lager så en shortlist med de beste forslagene. I denne delen av prosessen henger verdier som estetikk, kunstnerisk visjon og hvordan bygget fungerer sammen med omgivelsene, høyt. Ofte er det en wow-faktor som gjør utslaget:

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS