Bård og Harald: TV-humorens hvite hval

Alle interessante bidrag til kulturen har en kritikk innbakt i programmet sitt. Men hva skjer når kritikken fremføres med slik overbevisning at den vinner frem på alle felter — og selv blir normen? Det var slik Bård og Harald ofret seg selv for å omskape verden i sitt bilde.

Alle disipliner har sin Hvite Hval. Skalaens endepunkt. Det man streber etter, som vil innfri alle målsetninger. Og samtidig legge prosjektet i grus. Veien er jo som kjent alltid målet. Som med modernistisk maleri vs. Det hvite Lerretet. Som Eia vs. Virkeligheten. Nullpunktet. Men la oss ta dette fra starten av:

Møllkuler Tidlig 90-tall: En av tidenes fineste norske årganger står foran sitt gjennombrudd. Vi snakker ikke om ski og skøyter med Dæhlie og Koss. Ikke Drillos. Ikke Rosenborg. Tvert imot, nesten: For mens disse bastionene av folkelige, tidløse kjerneverdier høster sin uunngåelige heder i hus og hytte, er en ganske annen folkebevegelse i ferd med å forme seg i det skjulte. Subversive krefter. Midt i hjertet av det urnorskes mediale moderskip NRK.