KOMMENTAR

Foto: Glenn Stangeland / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0.)

Kategorien «mor» er fortsatt relevant når vi snakker om barn

Utvalget som forbereder ny barnelov foreslår som «verdimessig utgangspunkt» at lovteksten skal være så kjønnsnøytral som mulig. Det er problematisk – ikke nødvendigvis den kjønnsnøytrale ordlyden i seg selv, men begrunnelsen for den.

Andreas E. Masvie Journalist og kritiker

Publisert fredag 15. januar 2021 - 10:44 Sist oppdatert lørdag 16. januar 2021 - 08:43

Denne uken kom utredningen fra barnelovutvalget. Utvalget er nedsatt for å forberede en «helhetlig ny barnelov». Det er flere aspekter ved utredningen som er god. Men her vil jeg gripe tak i et nytt «verdimessig utgangspunkt» for denne nye loven, som ikke er så godt: En så kjønnsnøytral lovtekst som mulig.

I en rekke tilfeller er ikke dette noe problem. Mange steder kan «mor» og «far» – for lovens formål – erstattes med «forelder». Men noen ganger er ikke dette mulig, for eksempel når det er snakk om forhold som gjelder spesielt for den som føder barnet – altså det vi forbinder med mor. Men utvalget liker ikke denne termen – av hensyn til «juridiske menn som føder barn».

Utvalget ønsker seg dermed at termen «mor», fra lovens perspektiv, forsvinner, og at man heller finner – eller, rettere sagt, finner på – kjønnsnøytrale termer. Konkret foreslås følgende alternativ som en mulighet: «fødeforelder».

kjønnsnøytral barnelov lovtekst kommentar mor

Pluss

Hva vil det si å «ta en Mette» nå?

Mette Frederiksen har inspirert de sosialdemokratiske partiene i Europa, men det er ennå ikke klart om hun vil stå igjen som en suksess eller advarsel.

Kristin Clemet

Pluss

Depresjon blant jenter på den amerikanske venstresiden skyter i været

I en ny analyse kobler Jonathan Haidt sammen økt forekomst av depresjon, offermentalitet, kulturkrig og sosiale medier.

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året, første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement kr 99,- i måneden, første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Pluss

Forskningens rolle er ikke å tjene samfunnet, men sannheten

Det er en god ting at man prøver å begrunne politiske beslutninger i forskning. Men hva er forskningsbasert politikk og hva er politikkbasert forskning?

Kristian Gundersen

Pluss

Russiske myndigheter aksjonerer mot Memorial-ansatte for å ha «rehabilitert nazisme»

Pluss

Vi må alle skamme oss for Auschwitz

Primo Levis øyenvitneskildring på Nationaltheatret er nærmest en lignelse: Auschwitz dreper mennesket. I ruinene gjenoppstår mennesket.

Kristian Meisingset

Pluss

De små skritts profet

Erna Solberg tegner opp en stor utfordring for Norge: Mangel på arbeidskraft. De mange små skrittene som preger hennes metode var ikke nok de åtte årene hun satt ved makten, og er ikke nok til å løse utfordringene fremover.

Jan Arild Snoen

Bankkriser – igjen

DEBATT: Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.

Steinar Juel

Den russiske spesialoperasjonen i Norge

En kontrafaktisk historie om hvordan Norge endte med å avstå Troms og Finnmark til Russland.

Mats Kirkebirkeland

Pluss

Lite å være uenig i om håp

Lars Fr. H. Svendsens «Håpets filosofi» inneholder lite å være uenig i, men temaet er for abstrakt og nøytralt til at det blir noen spennende bok av det.

Pål Mykkeltveit

DEBATT:

Pluss

Har Arbeiderpartiet lav tillit fordi partiet har dårlige målinger?

Arbeiderpartiet må forsøke å finne årsakene til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.

Sophie Elise og selvutfoldelsens grenser

DEBATT: Selv om det kan føles godt å «bare gi faen» burde vi ta et oppgjør med selvutfoldelse som høyeste ideal.

Kristendommens undervurderte rolle i vitenskapens utvikling

Ove Vanebo viser hvordan vi bør revurdere synet på kristendommens betydning. En start kan være å rydde skolens lærebøker for grove feil og vrengebilder.

Bjørn Are Davidsen

Pensjonsseier med bismak for Macron

DEBATT: Den franske regjeringen tok ingen sjanser, og presset gjennom pensjonsreformen i nasjonalforsamlingen. Seieren kan by på nye hodepiner i tiden fremover.

Skjalg Stokke Hougen

– Det handler om Vestens troverdighet

Å stå ved våre løfter og våre verdier er avgjørende for Vestens evne til å bygge allianser, mener Ayesha Wolasmal. Nå vil hun gi studentvisum til afghanske kvinner som er fratatt muligheten til å fullføre en utdannelse etter at Taliban tok makten i landet.

Pluss