– Vi har en bekymringsfull «støtputementalitet» i Norge

«Det er igjen krig i Europa.» Slik åpner Forsvarskommisjonens rapport, fremlagt 3. mai. For utvalgsleder Knut Storberget, kan knapt det sikkerhetspolitiske alvoret i tiden vi lever i vært større. Forrige gang norsk sikkerhet ble underlagt arbeidet til en forsvarskommisjon, var Berlinmuren såvidt falt. USA innledet sitt «unipolare øyeblikk» etter å ha mistet så få som 147 soldater under den første gulfkrigen.

Den forrige forsvarskommisjonen igangsatte egentlig nedbyggingen av det norske forsvaret. Vi skulle ikke lenger belage oss på et linjeforsvar hvor så å si alle norske gutter avtjente verneplikt og deretter tjenestegjorde i Heimevernet. Det skulle ikke lenger brukes opp mot tre prosent av brutto nasjonalprodukt på våre væpnede styrker. Vi skulle klargjøre landet for en ny æra, der samkvem gjennom handel skulle overta for våpenkappløp, og alle lands interesse i en liberal verdensorden ville bli så stor at ingen skulle risikere å undergrave den. Krigen i Bosnia og borgerkrigen i Rwanda var tragiske, men likefullt unntaksvise, forsømmelser fra verdenssamfunnet.

Idag er det få som tenker slik. Russlands siste fullskala invasjon av Ukraina har ryddet unna siste rest av tro på at krig bare er et ubetydelig unntak fra den lange freden. Forsvarskommisjonen anbefaler 30 milliarder i strakstiltak på toppen av eksisterende forsvarsbudsjetter, bare for å møte våre umiddelbare sikkerhetsbehov. Hvordan endte vi her? Storberget viser til en tverrpolitisk naivitet og forsømmelse.