Bibelsk slaveri

I 2011 kom Bibelselskapet ut med en ny oversettelse av Bibelen. Denne ble markedsført med brask og bram og havnet raskt på bokhandlernes bestselgerlister. I kjølvannet av oversettelsen har Verbum lansert en rekke Bibel-utgaver, fra en friluftsutgave («den ultimate turboka» angivelig) til Fattigdoms- og rettferdighets-bibelen – uten at det er noe galt med det. Den kreative markedsføringen av Bibelen i alle mulige versjoner er jo med på å gi den en aktualitet. Det er et forsøk på å vise Bibelens allsidighet utover å være den skinninnbundne boken trygt plassert i bokhyllen eller på nattbordet.

Bak enhver oversettelse og utgave av Bibelen følger et knippe påstander om Bibelens egenskaper og betydning for den norske kulturarv. Bibelen er den store boken med et budskap for enhver situasjon enten det er foran leirbålet med friluftsutgaven eller i studiesirkel med blikk på fattigdom og rettferdighet. Men denne fremstillingen av Bibelen – dens pålitelighet, dens troverdighet – gir et glansbilde. Volden og underordningen som også er med, forsvinner ut av syne. Men dette er jo like mye en del av vår kulturarv som de oppbyggelige tekstene om frelse eller sosial rettferdighet.

Få steder blir denne problemstillingen mer aktuell enn i behandlingen av bibelsk slaveri. Hverken konservative eller liberale teologer har kommet til rette med slaveriet i Det nye testamentet (NT). Det rører ved forestillinger om Bibelens budskap og etikk. Problemet med slaveri gjenspeiles i bibeloversettelsene. I mange henseender er Bibel 2011 en god oversettelse, men denne har som forgjengeren fra 1978 et stort hull. Begreper for slave i NT oversettes inkonsekvent. De veksler mellom «slave» og «tjener». Vekslingen er ikke tilfeldig. Mønsteret er slik at slavene har forsvunnet fra Jesu lignelser, i brevlitteraturen er man tjener av Gud, men slave av synden. Der slavene dukker opp, er det i tekster om de kristne forsamlingene og der det handler om den kristne friheten. Sluttresultatet leder til et forskjønnet bilde av NT, selv om det ikke er Bibelselskapets hensikt. Det er ikke slik at slaveriet som en historisk realitet fornektes; men det teologiske bidraget til slaveriets legitimitet blir utydelig.