For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Har bodøværingene blitt stormannsgale?
Dette er historien om hvordan en av Norges største byer havnet i luksusfellen. Bodø kommune er nå kandidat til Sløseriprisen 2025.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
2020-årene har hittil vært gode år for Bodø. Spesielt på fotballbanen.
Tiåret ble åpnet med at Bodø/Glimt vant Eliteserien for første gang i 2020. Klubben gjentok suksessen i 2021, 2023 og 2024. I skrivende stund ligger laget på andreplass i Eliteserien og deltar i gruppespillet i Champions League, etter at laget kom til semifinalen i Europaligaen i 2024.
Kun Rosenborgs prestasjoner på kontinentet på slutten av 1990-tallet kan måle seg.
Men det har ikke bare vært fest på fotballbanen. Det var også feststemning i byen da Bodø slo på stortrommen som europeisk kulturhovedstad i 2024. Festen hadde en totalkostnad på 300 millioner kroner.
I 2023 ble det første spadetaket tatt i det mest ambisiøse byggeprosjektet i Nord-Norge, en helt ny by og flyplass, til en anslått totalkostnad på 7 milliarder kroner. Optimismen i byen synes ingen ende å ta.
Tidligere i høst vedtok Bodø/Glimt å bygge et nytt fotballstadion til 1,2 milliarder kroner. Blant forutsetningene som legges til grunn for prosjektet, var et snitt på rundt 8000 tilskuere de neste 25 årene.
I den suksessfulle 2024-sesongen hadde Aspmyra, som har en kapasitet 8270 tilskuere, et snitt på 6640 tilskuere. Men dette skremte ikke medlemmene av fotballklubben. Kun én stemte imot vedtaket.
A Tale of Two Cities
Stemningen i Bodøs rådhus er derimot en helt annen.
I det nybygde rådhuset, som stod ferdig til en kostnad på 800 millioner kroner i 2019, kom kommunedirektør Kjell Hegvik med et dystert budskap i forbindelse med budsjettarbeidet for 2025:
«- Bodø kommune står overfor den største økonomiske krisen på over 30 år. Det betyr at innbyggere og ansatte framover må senke forventningene til hva kommunen kan levere av tjenester, og vi må akseptere et redusert nivå på tjenester»
Kommunedirektøren foreslo at kommunen skulle ta ned driften med 376 millioner kroner i 2025, og over 473 millioner kroner i økonomiplanperioden 2025–2028.
Fra før av hadde Bodø kommune gjennomført kutt og omstillinger med en helårseffekt for 2025 på 250 millioner kroner, blant annet ved å kutte 125 årsverk – hvorav 64 årsverk var i helse- og omsorgsavdelingen og 38 årsverk i oppvekst og kultur.
Det foreslåtte kuttet tilsvarte tolv prosent av driftsbudsjettet fra året før.
Ifølge Avisa Nordland hadde kuttene særlig gått utover to grupper; «De eldre og syke» og «skoleelever og lærerne deres».
Hva i alle dager hadde skjedd i Bodø kommune?
Kommunedirektøren pekte på flere forhold. En eksplosiv økning i kostnader til vikarbyrå og overtid på grunn av mangel på helsepersonell, men også høye rentekostnader, høy lønns- og prisvekst, og nå også svikt i skatteinntektene.
Men den største utfordringen ble forklart med høy gjeld og stor økning i rentekostnader som følge av renteoppgangen de siste årene.
I årsregnskapet for 2024 var kommunens samlede gjeldsutgifter kommet opp i 564 millioner kroner, hvorav 345 millioner kroner gikk til å betale renter og 219 millioner kroner til avdragsbetaling.
Til sammenligning brukte kommunen 682 millioner kroner på grunnskoler og 492 millioner kroner på barnehager samme år.
Ved utgangen av 2024 hadde Bodø kommune en total rentebærende langsiktig gjeld på nærmere 6 milliarder kroner. Med totale driftsinntekter på 5,5 milliarder kroner hadde kommunen altså en gjeldsgrad på rundt 110 prosent. I tillegg kommer en rekke garantier til nesten to milliarder kroner.
Ifølge en PWC-rapport hadde Bodø kommune en samlet langsiktig gjeld, inkludert blant annet pensjonsforpliktelser, på 13,3 milliarder kroner ved inngangen til 2024.
Luksusfellen
Ordfører Odd Emil Ingebrigtsen fra Høyre uttalte rett ut til mediene at kommunen hadde havnet i «luksusfellen»:
«I tider med gode inntekter og lave renter falt man for fristelsen til å ta opp store, og stadig nye lån.»
Så hvordan hadde Nord-Norges nest største by havnet i luksusfellen?
Da må vi tilbake til 2010. Dette året spilte Bodø/Glimt i førstedivisjon og hadde et gjennomsnittlig tilskuertall på Aspmyra stadion på 2801. Med andre ord var storkamper ute i Europa og milliardstadion en fjern drøm for Glimt-supporterne.
I Bodø kommune derimot, var optimismen stor.
På begynnelsen av 2000-tallet var det en «kulturhusboom» i norske kommuner, med bygging av over 60 offentlig eide kulturhus over en tiårsperiode. Enhver middelsstor norsk kommune, med visse ambisjoner på egne vegne, måtte nemlig ha et kulturhus. Og da kunne jo ikke Bodø være noe dårligere. Men Bodø-politikerne nøyde seg ikke med et enkelt kulturhus. Bodø skulle ha et eget kulturkvartal!
Kommunen skjenker Bodøs innbyggere en hvit elefant
I 2010 vedtok bystyret å bygge kulturkvartalet Stormen, bestående av bibliotek og konserthus, som ble det tredje mest kostbare kulturhuset som ble bygget på denne tiden. Hele prosjektet hadde en totalkostnad på nesten 1,2 milliarder kroner.
I sommer kunne NRK meldte at Stormen hadde fått økonomiske problemer og måtte nedbemanne og kutte kostnader etter at Bodø kommune reduserte driftstilskuddet. Det er særlig kostnader til vedlikehold, drift og forvaltning av bygningsmassen som tynger.
I 2013 anslo Multiconsult denne kostnaden til 27,5 millioner kroner i året. I 2025 hadde disse faste årlige utgiftene økt til 41,7 millioner kroner. I 2025 var tilskuddet fra Bodø kommune 18 millioner kroner.
Ifølge Kostra-tall fra SSB, innhentet av Avisa Nordland i 2024, bruker Bodø kommune 60 millioner kroner mer i året på kulturforbruk enn sammenlignbare kommuner som Fredrikstad, Drammen, Tønsberg, Sandefjord, Skien og Kristiansand.
Mye tyder på at kulturkvartalet Stormen har blitt Bodøs «hvite elefant».
Investeringsboom
Men et kulturhus er ikke tilstrekkelig for å få en kommune inn i luksusfellen. Da hadde mange andre norske kommuner endt i samme situasjon som Bodø er i nå.
Bodø kommune tok også en rekke større og mindre beslutninger, særlig knyttet til nye, og lånefinansierte, investeringer.
Noe er allerede nevnt, men her er en liste over hvor mye, med inspirasjon fra en NRK-artikkel fra 2024.
· 88 millioner for ny vei til Arthur Buchardts nye hotell.
· Snaut 400 millioner til nytt konkurransebasseng.
· Nytt rådhus til 800 millioner.
· Kyststi til 90 millioner.
· Ny skole på Tverrlandet til 360 millioner kroner.
· Ny skole i Mørkvedbukta til 483 millioner kroner.
· Parkeringshus til 250 millioner kroner.
· 50 millioner kroner til feiring av Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024.
· 245 millioner kroner i lån, 60 millioner fra kommunens kapitalfond og 345 millioner kroner fra utbytte og salg av aksjer i offentlig eid kraftselskap til bygging av Stormen kulturkvartal.
· Rulleskianlegg til 28 millioner kroner.
Avisa Nordland gjennomgikk også kommunens mange omdiskuterte investeringer i perioden 2010 til 2024 og kom frem til en totalsum på nærmere én milliard kroner, som til sammen ga en årlig merkostnad på 86 millioner kroner for kommunen i 2024.
Ny by, ny flyplass
Bodø kommune har allerede gjennomført betydelige kutt som følge av den høye gjelden. Men det betyr ikke nødvendigvis at kommunen vil få mindre gjeld i de kommende årene. For Bodø kommune har fortsatt betydelige forpliktelser, særlig knyttet til det allerede nevnte byggeprosjektet, «Ny by, ny flyplass», som kan øke gjelden ytterligere.
Dette prosjektet er en god kandidat til å være det mest feilslåtte byggeprosjektet som nasjonale og lokale politikere noen gang har vedtatt.
La oss ta det fra starten.
I 2012 vedtok Stortinget å legge ned Bodø hovedflybase, som lå nesten midt i byen. Nedleggelsen ga en mulighet til å frigjøre store sentrumsnære arealer.
I korte trekk handler prosjektet om å bygge en ny flyplass, blant annet ved å flytte rullebanen 900 meter, for å frigjøre arealer til en ny by – ved siden av dagens by.
I 2016 ble prosjektet anslått til å koste mellom 2 og 2,5 milliarder kroner. Men landets og Bodøs skattebetalere hadde ingen grunn til bekymring, for prosjektet ble anslått til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, blant annet på bakgrunn av at kostnadene skulle finansieres gjennom salg av grunnen til den gamle flyplassen og rullebanen.
I 2019 ble prosjektet anslått til å koste rundt 5 milliarder kroner. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ble ikke lenger nevnt som et argument for prosjektet. Nå handlet det mer om hvordan man skulle fordele kostnadene. Staten skulle bidra med fire milliarder, mens Bodø kommune skulle bidra med én milliard kroner – i hovedsak gjennom kjøp av de gamle flyplassarealene som skulle brukes til byutvikling.
Problemet var at Bodø kommune ikke hadde en milliard til å gjennomføre eiendomskjøpet med.
Tverrpolitisk enighet om gigantprosjektet
Til NRK uttalte Ap-politiker Kjell-Idar Juvik, som var med på å behandle saken på Stortinget, at man ikke gikk inn i detalj på hvordan Bodø skulle betale sin del:
«Som jeg husker var ikke det noen stor diskusjon på Stortinget. Ingen ble gjort oppmerksom på at dette kunne være et problem.»
I mars 2020 valgte Solberg-regjeringen å garantere for prosjektet ved å legge inn 3,1 milliarder statlige kroner i Nasjonal transportplan. I august samme år lovte Jonas Gahr Støre å realisere flyplassprosjektet, som nå hadde fått en prislapp på 5,7 milliarder kroner, dersom Arbeiderpartiet vant neste stortingsvalg.
Dermed var det tverrpolitisk enighet på nasjonalt nivå for prosjektet. Dette til tross for at en rapport fra Holte Consulting samme år slaktet prosjektet og skrev at ingen av de ulike alternativene ville være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Holte Consulting var også skeptisk til den positive befolkningsutviklingen som legges til grunn, og mente det ikke er behov for en ny bydel før om minst 30 år.
Videre påpekte konsulentselskapet at flyplassprosjektene i Mo i Rana og på Leknes i Lofoten kan påvirke passasjertall og lønnsomhet for den nye flyplassen.
Men verken faglige innvendinger eller manglende lønnsomhet hadde noen påvirkning på politikerne eller på Avinor. Alle så bort fra rapporten fra Holte Consulting.
Stortingsrepresentant Jonny Finstad (H) uttalte til NRK at rapporten «forandrer ingenting, arbeidet fortsetter ufortrødent videre», mens daværende Bodø-ordfører Ida Pinnerød (Ap) viste til nettopp den lave befolkningsveksten når hun argumenterer for flyplassprosjektet:
«Vi trenger denne typen prosjekter for å få folk til å ville komme hit, investere her, være her og skape nye verdier her, ikke bare for oss, men for hele landet.»
Gigantomani
Særlig punktet om befolkningsveksten er avgjørende som argument for prosjektet. Ikke bare i seg selv, gjennom at flyttingen av rullebanen vil frigjøre et areal på 2900 dekar – omtrent like stort som Bodø sentrum i dag – men også ved at Bodø kommunes finansieringsbidrag var svært avhengig av etterspørselen etter nytt byggeareal.
Bodø kommune hadde nemlig i 2021, sammen med Nordland fylkeskommune, opprettet selskapet Nye Bodø Eiendom AS, som har forpliktet seg til å kjøpe, selge og forvalte eiendommen som blir frigjort ved flyttingen av den gamle rullebanen. Det er altså overskudd fra dette selskapet som skal finansiere kommunens kostnader.
Byggingen av ny flyplass er godt i gang. Men det er fremdeles uklart hvordan prosjektet skal finansieres. Spesielt Bodø kommunes andel.
I avtalen mellom Avinor og Forsvarsbygg og det kommunale eiendomsselskapet skal kostnaden – beregnet til mellom 1,7 og 2,1 milliarder kroner – gjøres opp når prosjektet er ferdig i 2029/2030.
Bodø kommune er forventet å bidra med et egenkapitalinnskudd på mellom 532 og 665 millioner kroner (avhengig av prisvekst), mens Nordland fylkeskommune skal bidra med mellom 133 og 166 millioner kroner (en betydelig lavere andel enn forutsatt). Resten av beløpet er forventet å bli lånefinansiert.
Men det er ikke sikkert at det blir så enkelt å finne noen som vil låne penger til det kommunale eiendomsselskapet.
Et Bodø med 90 000 innbyggere
I Nasjonal transportplan fra 2019 var tanken at salg av tomtene som frigjøres skal kunne bidra vesentlig til å finansiere flyttingen. Da var det planlagt å bygge 15 000 nye boliger over en periode på 50 år. I tillegg kommer det næringsbygg og annet.
Forutsetningen for en slik etterspørsel, var at Bodøs befolkning skulle vokse med 1,15 prosent i året de neste 50 årene. Da vil Bodø ha 90 000 innbyggere i 2065.
I 2019 hadde Bodø kommune rundt 52 000 innbyggere. Med forutsetningene som da ble lagt til grunn, skulle Bodø kommune hatt rundt 57 000 innbyggere i 2025.
Fasit til og med andre kvartal 2025 var en kommune med rundt 53 700 innbyggere. Men over 1000 innbyggere var ukrainske statsborgere. Uten de ukrainske flyktningene hadde altså Bodø kommune knapt vokst i befolkning.
Ifølge SSBs befolkningsprognose vil Bodø kommune ha 54 700 innbyggere i 2030 og 56 400 innbyggere i 2050.
Men da er det også viktig å minne om at Bodø kommune er betydelig større enn byen Bodø, som hadde 42 800 innbyggere i 2023. Hele prosjektet la altså opp til at byen Bodø skulle ha dobbelt så mange innbyggere om knappe 55 år.
I rapporten til Holte Consulting, som ble avfeid av de fleste politikerne, ble det påpekt at det ikke var behov for en ny bydel i Bodø før om mer enn 30 år. I dag kan rapporten nesten bli tolket som for optimistisk. I 2024 vokste nemlig Bodø kommune med hele 13 innbyggere.
Til og med i den vedtatte økonomiplanen til Bodø kommune for 2025 til 2028, om befolkningsutviklingen, står det at «kommunen får et økt utgiftsbehov for helse og omsorg på i overkant av 25 prosent frem mot 2034. Samtidig viser grafen en nedgang på rundt 13 prosent for grunnskolen.»
Spørsmålet som både nasjonale og lokale politikere har til gode å svare på er følgende:
Hvem skal egentlig bo i denne nye byen ved siden av Bodøs nye flyplass med en ny rullebane som er flyttet 900 meter?
En forkortet versjon av teksten er publisert i Nettavisen.
