BØKER
Kimen til moderniseringen av Norge og det vi i dag kaller den norske modellen, ligger på 1800-tallet, fremholder historiker Jan Eivind Myhre i sin nye bok Den norske modellen blir til: 1814–1914.
Foto: Ludwik Szacinski, Oslo Museum
Norge var fattigere, men ikke fattig før oljen
Historiker Jan Eivind Myhre skriver om fremveksten av den norske modellen, og tilbakeviser myten om Norge som fattig og umoderne land på 1800-tallet.
Grunnlaget
for det vi i dag kaller den norske modellen finner vi ikke etter krigen, men på
1800-tallet. Historiker Jan Eivind Myhre har fulgt røttene tilbake til 1814 i
sin nye bok Den norske modellen blir til: 1814–1914. Hans påstand er at
det har festet seg en myte om at Norge var fattig og umoderne for 100 år siden,
og noe av prosjektet hans er å motbevise dette.
Hvem
skulle ha nytte av å fremstille Norge som fattig rundt 1900? Først og fremst
kan det være et politisk behov for å fremstille en fattig fortid, for å kunne
ta æren for fremgangen, kanskje også æren for den norske modellen. I 2011 ga
jeg ut boken Den norske velferden sammen med Marius Doksheim og Eirik
Vatnøy. Vi ble møtt med kritikk før boken ble publisert. Stein Aabø skrev for
eksempel på lederplass i Dagbladet om det kan kalte «Høyres frekke forsøk» på å
kreve «deleierskap og ære» for den norske velferdsstaten og den norske
modellen. Den feilen Aabø begår i sitt innlegg, er at han betrakter
velferdsstaten som alt som er innenfor status quo. Det «frekke forsøket» er ikke
at vi i boken påpeker at de borgerlige partiene også har satt sitt preg på den
norske velferdsstatens historie og utforming, men det vedvarende forsøket fra
Aabø og andre på å fremstille ethvert avvik fra Arbeiderpartiets partiprogram
som et angrep på velferdsstaten og den norske modellen som sådan.
Myhre selv har
noen tilleggsforklaringer. Det kan handle om tidsblindhet og oljeblindhet.
Norge var åpenbart mye fattigere før, og særlig før oljen. Skjønnlitteratur,
som for eksempel Lars Myttings Søsterklokkene, eller bøker som Amalie
Skrams Hellemyrsfolket, som beskriver en fattig virkelighet på
1800-tallet, bidrar til å befeste inntrykket av et fattig og tilbakestående
Norge. Dessuten kritiserer Myhre også sin egen stand. Historieforskeres
manglende bruk av sammenligninger kan også ha bidratt til at vi ikke har et
riktig bilde av fortiden.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
