KULTUR
Foto: Mark Jones / Wikimedia Commons (CC BY 2.0)
Den hule kronen
Man trenger ikke være Baudrillard for å skjønne at prins Harrys «sannhet» er forenklet. Likevel er talevillige kongelige som ham en eksistensiell trussel mot en institusjon som utelukkende lever på popularitet.
Cover
your heads, and mock not flesh and blood
With
solemn reverence; throw away respect,
Tradition,
form, and ceremonious duty;
For you
have but mistook me all this while.
I live
with bread like you, feel want,
Taste
grief, need friends—subjected thus,
How can you
say to me, I am a king?
William
Shakespeare, Richard II, 3. akt 2. scene, 171-177
Forfatteren Sue Townsend skal ha kalt prinsesse Diana en
«fatal non-reader»: på grunn av alle de romantiske fortellingene hun holdt seg
til, kunne hun ikke se for seg slutten på sin egen historie. I slike romaner
møter jente gutt, de gifter seg og lever lykkelig i alle sine dager. Men
virkeligheten har som kjent lite til felles med eventyrene. Hun burde lest
Shakespeare! Da hadde hun skjønt at når lykken smiler, legger den snarer, og at
et kronet hode sjeldent er lykkelig eller sover godt.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her