For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPØR SANNA
Jeg skriver ikke for å spørre om jeg skal gå eller bli, så du behøver ikke å prøve å overbevise meg om å bli for barnas skyld. Jeg har bestemt meg for å forlate samlivet og ekteskapet i januar, slik som mange andre. Du behøver altså ikke å kaste bort krutt på konservativ propaganda om hvor skadelige skilsmisser er for barn. Jeg vet det meste, jeg har lest meg opp og tenkt på dette i mange år. På mange måter har jeg bare ventet på at barna er store nok. Sannheten er at de aldri er store nok. Man kunne alltid ha blitt ett år til og ett år til. Nå er de 9 og 11. Jeg går før de kommer i tenårene for å slippe deres eventuelle forakt eller til og med hat.
Hvis du skulle gitt dine beste råd i denne situasjonen, hva ville de vært? Jeg er en mann, 42. Vi har vært gift i 12 år. Kona mi er en skikkelig bra dame, men hun er bare ikke dama for meg. Jeg går ikke til en ny kvinne, selv om jeg vet at mange menn gjør nettopp det. Jeg har hatt et par eskapader i det siste, men jeg har faktisk lyst til å dyrke meg selv og finne ut hvem jeg er når jeg ikke er ektemann og pappa. Det har jeg glemt de siste årene.
Jeg vil ikke ha moralisering, men noen gode råd og tips til veien videre. Hvordan gjøre det beste ut av dette – for meg, for min eks og for barna?
Jeg skal ikke overbevise deg om noe annet når du vet at du skal gå. Og så synes jeg også at din kone fortjener en trofast mann, ikke en mann som driver med eskapader ved siden av. Det er også fint om du kan utsette dine fremtidige eventyr frem til separasjonen er et faktum. Da vil dere ha et bedre klima for samarbeid om barna. Selv om dere er skilt, vil dere for alltid ha et forhold til hverandre gjennom barna.
Du sier at du går før barna blir tenåringer, men det finnes forskningsbelegg for at du skiller deg akkurat på det tidspunktet skilsmissen kan koste dyrest for barn, altså, rett før tenårene deres. Derfor er det viktig å investere i en så god avvikling av samlivet som overhodet mulig. Du sier ikke noe om hva du tror at din kommende eks vil synes om dette, men vær forberedt på at hun ikke blir lykkelig av din avgjørelse. Hun kan faktisk bli rasende.
Når alt dette er sagt, så kan livet etter skilsmissen være riktig så bra, i hvert fall på sikt. Kanskje møter du den neste rette snart. En mann i din alder som har et «godkjent-stempel» gjennom å ha hatt et langt og stabilt forhold og har barn fra før, vil være svært attraktiv på markedet, forutsatt at man har orden på økonomien og personlig hygiene. Som en hobby-giftekniv vet jeg at det vanligvis ikke går mange måneder før din type mann er snappet opp. Kanskje det er det du håper på, eller kanskje du nå vil nyte den nyvunnede friheten til å leve ut noen lyster du har sittet inne med?
Noen vennskap vil ikke overleve skilsmissen din. Det kan være at noen venner velger side og blir med din kone, og at du ikke blir invitert av det du trodde var dine venner heller. Det er bevisst eller ubevisst slik at fruene i etablerte parforhold nå vil se din lykke som en potensiell trussel mot sitt ekteskap. Vi vet at skilsmisser er smittsomme i vennegjenger og det kan være noen vil unngå den «smitten» du representerer. Ikke ta det personlig.
Friheten man får ved å kunne være seg selv, fullt og helt, uten hensyn til ektefelle og barn, annenhver uke er det mange slitne heltidsforeldre som misunner. Nyt den og bruk den godt.
Du har bestemt deg, og det er vanskelig å gi generelle råd om hvordan du skal leve livet ditt fremover, men hva med følgende:
Ha et så godt forhold til din ekskone som overhodet mulig, gjør alt for å samarbeide godt for barnas skyld. Svelg kameler på løpende bånd og vær alltid på tilbudssiden!
Vær til stede i barnas liv. Du er far 100 prosent av tiden, ikke bare i dine uker.
Ikke fortap deg i hedonisme i dine friuker, men gjør ting som bygger deg opp som et helt menneske på lang sikt: Les bøker, lær deg et språk, gå på konserter, dyrk en sunn kropp – i det hele tatt: gjør det som gir deg noe, mentalt og fysisk.
Eeva Kilpi, min favorittdikter, har et dikt som handler om hvordan kjærestepar gir hverandre nye riker, nye hjemtrakter, nye kontinenter og nye språk. Når kjærester går fra hverandre, slik som du nå skal gå fra din kone, blir disse gavene hos dem og kjærligheten fortsetter i dem: som språk, som litteratur, som poesi og som fortellinger.
Og slik sett gjør kjærlighet – selv når den forsvinner – verden større, og skaper fred og forståelse.