For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
MINERVAS ADVENTSKALENDER
Bak luke atten i Minervas adventskalender finner vi Årets klimaparti, som selvsagt er MDG, men kanskje ikke av åpenbare grunner.
Etter å ha stanget mot det politiske glasstaket i 12 år, kom MDG omsider over sperregrensen i år, og det i et valg som ikke handlet om klima. Det var såklart ikke MDGs skyld. Foruten å love å holde Sylvi Listhaug unna makten, var de også tydelig på at de ville «gjøre Støre grønnere».
Så var det de selv som fikk grønske på klærne. De fikk sin sjanse gjennom å innlede budsjettforhandlinger med Arbeiderpartiet. Det var imidlertid flere til stede i forhandlingsrommet, slik som Senterpartiet. Og disse andre – altså Senterpartiet – fikk reversert alt de synes var vondt i regjeringens budsjettforslag, og gikk til angrep på økt drivstoffavgift.
Etter mye om og men, og dramatikk og utsettelser, endte det med et budsjettforlik. Det var et forlik som… økte de forventede utslippene neste år.
Mange MDG-støttespillere er selvsagt skuffet over et slikt resultat, selv om mange forstår at kjøttvekta rår. Samtidig er det interessant å merke seg at i det øyeblikket MDG ble et maktparti, ble de også som alle andre klimapartier: De vil strupe norsk oljenæring, men ender med å få en kommisjon som skal se litt på hva som kan skje i fremtiden.
MDG er kort og godt blitt litt mer som alle andre som ønsker radikale endringer i klimapolitikken. Men siden ingen av de andre klimapartiene har klart å lage like mye oppmerksomhet om klimasaken, og siden MDG for første gang har tatt igjen Venstre i oppslutning, er det også årets klimaparti.
MDG, ved stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther, sier følgende til Minerva:
– Vi fikk ikke fullt gjennomslag for alt vi ville, men vi har begynt jobben med en sårt tiltrengt systemendring i norsk klimapolitikk. Altfor lenge har miljøpartienes rolle i budsjettforhandlinger vært redusert til brannslukking. Man har kjøpt seg kortsiktige klimakutt som ser fine ut på papiret, ved å putte regnskog på tanken eller kjemikalier i kraftfôret. Vi har prioritert å få på plass en oljekommisjon som skal lage en plan for omstillingen bort fra fossil avhengighet. Vi er i gang med å utrede et nasjonalt månedskort, som sørger for at det miljøvennlige alltid er det enkleste og billigste. Det vil kunne skape økt oppslutning om miljøpolitikk i hele landet.
– Så er det flere MDG-gjennomslag som faktisk kutter utslipp i dette budsjettforliket som er vanskelig å måle nøyaktig effekt av, som rekordbevilgninger til skogvern, 2 milliarder til Klimafinansieringsfondet, saktere innfasing av elbilmoms og økt støtte til Klimasats og Enova. Vi er langt fra i mål. Men vi har syv budsjettforhandlinger til foran oss. Der lover vi å fortsette å kjempe med alle krefter for klimakutt, oljeomstilling, naturvern og solidaritet.
Årets bok: Martin Bech Holte, Landet som ble for rikt.
Årets podkast: «Dannet uten piano»
Årets journalistpar: Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant
Årets akademiker: Professor Magne P. Flemmen
Årets ungdomspolitiker: Ingrid Olina Hovland
Årets krangel: Danby Choi og Magnus Marsdal
Årets sportskommentator: Olav Traaen
Årets kulturfenomen: Nerdrum-serien
Årets ulykkelige forelskelse: Abid Raja og LO
Årets oppfordring: «Spre beina, lukk øynene og tenk på Bismarck»
Årets politiske selvmål: SVs Israel-garanti
Årets republikaner: Durek Verrett og Marius Borg Høiby
Årets oberst: Birger Eriksen
Årets byråkrat: Frode Forfang
Årets tapte mulighet: Nyklassisk tilbygg til Nationaltheatret
Årets nedtur: Høyre
Årets revansj: Sylvi Listhaug