Årets revansj: Sylvi Listhaug

MINERVA PÅ JULETILBUD: 25% RABATT

Gi deg selv Minerva til jul

Bak luke sytten i Minervas adventskalender finner vi Årets revansj, som er FrP og partileder Sylvi Listhaug.

Minervas begrunnelse

Mange ventet på at Frp-boblen skulle sprekke. Det kunne jo være snakk om kortvarig vekst, og misnøyevelgere som ikke var lojale, fikk vi høre – slike som hadde vært litt hos Senterpartiet, eller Bompengepartiet, for den del. Før valgdagen sa flere statistikere, når du snakket med dem uformelt, at de trodde man ville se at unge menn – Frps nye kjernetropper – ikke kom seg opp av sofaen på å stemme ved valget i det hele tatt.

LES OGSÅ:

– Usikkert om denne regjeringen blir sittende i fire år

Listhaug var heller ikke levnet mye sjanse til å samle et regjeringsgrunnlag bak seg, inntil det i slutten av valgkampen ble maktpåliggende for Høyre å insistere på at det heller ikke var mulig. «The lady doth protest too much, methinks», som det heter i Hamlet. 

Protest eller ikke, Frp har i alle år vært blant partiene Akersgata ikke helt forstår, og som pripne mennesker ikke liker.  Likefullt er det tydelig at noe dypere har vært på gang. Et lite varsko kom da Listhaug ble introdusert som statsministerkandidat på «Nytt på nytt» for ett år siden – som en slags ironisk anerkjennelse av at hun faktisk sto sterkere enn mange ville innrømme. I skolevalget tok Frp 26 prosent av stemmene og ble klart størst parti blant elevene. Det ble fulgt av historisk gode tall i stortingsvalget, der partiet nesten doblet antall representanter og befestet sin posisjon som det dominerende partiet i opposisjon.

Ferske analyser av valget viser at Frp økte kraftig både blant kvinner og menn, selv om mannsdominansen er påfallende. Partiet har oppnådd noe nær et jerngrep om unge menn, drevet fram av en politisk stil som kombinerer streng innvandrings- og kriminalitetspolitikk med løfter om lavere skatter og avgifter og angrep på offentlig sløsing.

Kommentatorer og andre partiers representanter mumlet lenge om at den mektige nye stortingsgruppen til Frp ville være uregjerlig og kaotisk, men så langt har vi sett et Frp der Sylvi Listhaug har kadaverdisiplin på mannskapet sitt. 

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

Den unge høyrebølgen har satt seg, nå kommer generasjonskonflikten

Skjalg Stokke Hougen

Alexander Z. Ibsen

Det er fortsatt et stykke igjen til Frp kan beskrives som et samlende parti på borgerlig side, og det er ikke åpenbart at det er der Listhaug har sitt hovedprosjekt. Men partiet har i løpet av året flyttet sentrum av tyngdekraften i borgerlig politikk til høyre, og tvunget både Høyre og andre borgerlige partier til å forholde seg til Frp som en uunngåelig maktfaktor. Ser man det politiske året under ett, har 2025 vært Sylvi Listhaugs store revansj.

Til Minerva sier Sylvi Listhaug følgende:

– Jeg tror nok mange i kommentariatet som håpet og drømte om nedtur for FrP ble skuffet, kanskje aller mest Minervas Nils August Andresen som i mars 2022 skrev kommentaren «Derfor er FrP ferdig som et stort parti». Valgundersøkelsen viser at FrP vokste i alle velgergrupper og selv om mediene er opptatt av at vi er et parti for unge menn, viser tallene at Frp faktisk ble nest største parti blant unge kvinner. Stadig flere velgere mener FrP har den beste politikken på flere områder, fordi de er enig med oss i at vi må stoppe sløsingen på havvind, bistand og byråkrati og prioritere de viktigste oppgavene som skole, helse, eldreomsorg, politi og forsvar.

Tidligere luker i Minervas adventskalender:

1. Årets bok: Martin Bech Holte, Landet som ble for rikt.

2. Årets podkast: «Dannet uten piano»

3. Årets journalistpar: Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant

4. Årets akademiker: Professor Magne P. Flemmen

5. Årets ungdomspolitiker: Ingrid Olina Hovland

6. Årets krangel: Danby Choi og Magnus Marsdal

7. Årets sportskommentator: Olav Traaen

8. Årets kulturfenomen: Nerdrum-serien

9. Årets ulykkelige forelskelse: Abid Raja og LO

10. Årets oppfordring: «Spre beina, lukk øynene og tenk på Bismarck»

11. Årets politiske selvmål: SVs Israel-garanti

12. Årets republikaner: Durek Verrett og Marius Borg Høiby

13. Årets oberst: Birger Eriksen

14. Årets tapte mulighet: Nyklassisk tilbygg til Nationaltheatret

15. Årets nedtur: Høyre

16. Årets byråkrat: Frode Forfang