For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
MINERVAS ADVENTSKALENDER
Årets politiske selvmål: SVs Israel-garanti
Bak luke elleve i Minervas adventskalender finner vi Årets politiske selvmål, som tilhører SVs Israel-garanti.
Minervas begrunnelse
I det norske politiske landskapet er det stadig hardere kamp om de pro-palestinske stemmene.
Til tross for at det er uklart hvordan de foreslåtte politiske tiltakene ville kunne gjøre livet bedre for palestinere – eller nordmenn for den del – prioriterte eksempelvis Rødt, Venstre, MDG og SV alle å nevne Palestina, oljefondet eller Gaza i løpet av det dyrebare minuttet de fikk til sluttappell på den siste partilederdebatten til NRK før valget i høst.
I en slik intens valgkamp var det kanskje ikke rart at et parti som SV ønsket å markere seg som særskilt tydelig. Dessuten kunne et ultimatum være fint å ha i bagasjen når hele «tuffi frutti» skulle møtes til budsjettforhandlinger dersom Støre vant valget – hvilket han også gjorde.
SVs løfte i valgkampen var: Å ikke støtte et statsbudsjett der Norge lot være å trekke oljefondet ut av israelske selskaper som bidrar til angivelige folkerettsbrudd og okkupasjon.
Første del av planen gikk strålende: I det som ellers var et skuffende valg for SV, gikk partiet markant frem i flere bydeler i Oslo øst. Men partiet var tilsynelatende dårligere forberedt på neste fase: Hva skulle SV gjøre dersom ultimatumet ble avvist?
For det første virket ikke SV å være forberedt på at Stoltenberg kunne mønstre effektive mottiltak, som både å nøytraliserte oljefondsultimatumer og etikkrådet før statsbudsjettforhandlingene i det hele tatt var i gang.
Dessuten endret virkeligheten seg, etter at Trump presset gjennom en fredsplan for Gaza. SV fikk med seg dette, og forsøkte å jenke på kravene. Et ufravikelig ultimatum var med ett fravikelig. Som partileder Kirsti Bergstø sa:
– Nå er det våpenhvile, og bakteppet er et annet. Det er en helt annen situasjon.
Selv om SV-lederen selv ikke virket helt overbevist av sitt eget argument, er det god grunn til å gi Bergstø rett i dette. Men det mente ikke Islam Net. Et ultimatum er et ultimatum, mente organisasjonen, som hadde oppfordret alle muslimer til å stemme på SV i år..
– Et stort svik, kalte islam.nets Fahad Qureshi om SVs snuoperasjon.
I Debatten hos NRK 4. november hadde Bergstø forlatt linjen om at det nå var våpenhvile og dermed en annen situasjon. I stedet fortalte hun ganske åpenhjertig om hvorfor partiet hadde lurt velgerne: «Den eneste grunnen til å komme med det løfte, var at vi trodde det ville virke.» Det gjorde det altså ikke. Da Fredrik Solvang spurte om hun ville si unnskyld, ba Bergstø om ikke å bli dømt før etter budsjettforhandlingene: «Jeg skal si unnskyld hvis jeg ikke kommer noen vei i forhandlingene.»
Nå er statsbudsjettet ferdig, og det må vel være rimelig å si at SV ikke kom noen vei. I hvert fall er det slik SVs egen nestleder Marian Hussein tolket budsjettforliket, som samtidig benyttet anledningen til å hevde at Arbeiderpartiet setter profitt over menneskeliv..
Da må det kanskje også være lov å påpeke at SV her har satt kortsiktig velgerprofitt over ærlighet. Men om ikke annet er hele episoden en nyttig påminnelse til alle partier om at det er en grunn til at politiske ultimatum tilhører sjeldenhetene, og at det er dumt å fremsette trusler man ikke kan følge opp. Det er nemlig en oppskrift på å score politiske selvmål.
Tidligere luker i Minervas adventskalender:
Årets bok: Martin Bech Holte, Landet som ble for rikt.
Årets podkast: «Dannet uten piano»
Årets journalistpar: Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant
Årets akademiker: Professor Magne P. Flemmen
Årets ungdomspolitiker: Ingrid Olina Hovland
Årets krangel: Danby Choi og Magnus Marsdal
Årets sportskommentator: Olav Traaen
Årets kulturfenomen: Nerdrum-serien
Årets ulykkelige forelskelse: Abid Raja og LO
Årets oppfordring: «Spre beina, lukk øynene og tenk på Bismarck»
