For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Hvilken skolereform får vi?
Nylig varslet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at utdanningssystemet skal gjennom en storstilt reform. Selv har hun ingen tanker om hva som skal reformeres.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
I disse dager ruller russen ut i gatene for å feire 13 års skolegang. For mange venter studier til høsten, mens for andre venter et friår eller arbeidslivet.
Men hvor forberedt er russen på livet som møter dem etterpå? 1 av 3 elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive eller regne skikkelig. Professorer rapporterer at studenter ikke evner å lese lange og kompliserte tekster.
Og hva har Nordtun gjort med dette?
Siden Arbeiderpartiet formet regjering i 2021 har det vært få tiltak fra utdanningsministrene om hvordan elever skal utnytte sitt potensial.
Kari Nessa Nordtun og Sigrun Aasland har derimot brukt tiden på følgende:
Forby sidestilte russebusser
Oppfordre til å forby russeklær
Kraftig redusere bruk av kunstig intelligens
Det vitner om tunnelsyn og en lite ambisiøs utdanningspolitikk.
Nå skal altså utdanningssystemet gjennom en reform som Nordtun ønsker innspill til, men hun vil ikke si hva hun selv vil den skal gå ut på.
Her er derfor mine forslag til hva reformen bør inneholde:
En skolereform som gir elever mer tid til å sette seg inn i hvert enkelt fag, hvor elever lærer på sine premisser, i de fagene de trenger og interesserer seg for.
Ved skolegangens slutt skal elever få feire russetiden slik de vil, før de dypdykker i studier fra øverste hylle.
En ny skolereform bør derfor inneholde følgende:
1. innføre en semestermodell inspirert av høyere utdanning med færre fag hvert halvår
2. innføre fritt nivåvalg
3. fjerne tverrfaglige fag
4. stille krav til studenter som vil bli lærere
5. stramme inn på bruken av enkeltvedtak
6. forenkle og kutte i administrative oppgaver for lærerne
7. flytte lærernormen til kommunalt nivå
8. videreutvikle og lære bort akademisk bruk av kunstig intelligens
9. gjøre norsk sidemål valgfritt
10. begynne med programfag fra første året på videregående skole
Elever som sliter med å konsentrere seg vil få mer tid til færre oppgaver. Vi mener det legger til rette for mer mestring og dermed trivsel i skolen. Konsekvensene vil være lavere frafall og bedre resultater. Elever må bruke mer tid på grunnleggende ferdigheter som lesing, istedenfor å forstå søkte tverrfaglige sammenhenger.
Hvis undervisningen i hele utdanningsløpet holder en standard verdig ressursene vi legger inn i skoleverket, og fagene er lagt opp etter hver enkelt sitt nivå, vil tilliten og resultatene følge etter.
Lærerne må bruke tiden sin på undervisning og ikke alt mulig annet. For å få til det er det viktig at ikke ressursene bindes opp i administrative oppgaver, og at skoleverket tar i bruk verktøy som gjør det lettere å føre fravær og følge opp enkeltelever.
Det er snart 30 år siden sist skolen gjennomgikk en større reform. Den har vist seg å gi begrenset med resultater og det er på tide at vi tar det på alvor.
Det fortjener norske elever og fremtidens generasjoner.
Skolen kan bedre.
