For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPØR SANNA
Sanna: – I et runde 2-ekteskap bygger man alltid på ruinene av noe som har vært
Siri (39) er lei seg for at hun aldri får feire jul med sin ektemann.
Publisert
Kjære Sanna,
Jeg er en kvinne (39) og jeg har i noen år vært gift med en mann (43). Vi møttes da vi var nyskilt begge to og hadde barn i samme klasse. Vi har ikke felles barn.
Vi har begge flyttet til Oslo fra ulike kanter av landet. Han har sin familie og slekt på Vestlandet, jeg har min i Nord-Norge. Vi har aldri feiret jul sammen. Han drar til sine foreldre med sine barn og jeg drar til mine foreldre med mine (eller så er vi i Oslo for å feire sammen med barnas far, altså min eks). Også de julene han ikke har barn, drar han til sine foreldre. De er veldig gamle, så jeg skjønner det på sett og vis, men jeg synes det er unaturlig for meg å bli med dit med mine barn. Min eks har store helseproblemer, så han kan aldri ha barna hele julen. Det blir en lunsj eller en middag og litt til.
I år er vi der igjen at min manns barn er hos hans ekskone. Han selv skal dra til foreldrene sine. Han vurderer ikke engang å gjøre noe med meg og mine barn. Det er ikke aktuelt for ham å dra til mine foreldre (som også er gamle, men ikke like gamle som hans) og det er ikke aktuelt å bli i Oslo med meg og mine barn.
Han er enebarn, så han har et ansvar for foreldrene sine (som er for gamle til å reise til Oslo, sier de selv), men jeg synes det er tungt og sårt at vi ikke kan bygge noen felles juletradisjoner. Vi er tross alt gift og har tenkt å være sammen livet ut. Er ikke det også en forpliktelse? Eller må jeg bare vente til foreldrene hans dør?
Jeg kjenner at jeg er lei meg og skuffet, uten at jeg helt vet om jeg har lov til å være det. Jeg skal jo være voksen og ikke så opptatt av jul. Men noen må kanskje alltid bli lei seg og skuffet når man forhandler og avtaler julefeiring med særkullsbarn, og det er kanskje bedre at det er en voksen enn et barn?
Hilsen
Siri
***
Kjære Siri,
Du er sannelig inne på noe. Jul i en kjernefamilie er ofte enklere å planlegge og gjennomføre enn jul i en slik lappeteppefamilie som deres. Det er ekser og svigers på alle bauger og kanter, og mange hensyn som må tas. Det rene og pene familietreet er blitt et familiekratt.
Jeg skjønner at du er skuffet og lei deg, og skulle ønske at ting var annerledes. Dessverre har jeg kun empati å tilby, ikke noen løsninger – utover den åpenbare som du også er inne på: På et tidspunkt dør jo disse gamle foreldrene hans. Da er han nok klar til å feire jul sammen med deg.
Men det kan ta ett eller ti år, vi vet ikke. Og i mellomtiden skal du både håndtere din sårhet, samt forhåpentligvis føle juleglede.
Jeg er også selv gift med en mann som jeg aldri har feiret jul sammen med. Han har sine barn og jeg har mine. Hans foreldre lever og han og hans barn har alltid feiret jul sammen med dem i en annen by langt unna. Jeg har bare tenkt at sånn er det. I et runde 2-ekteskap bygger man alltid på ruinene av noe som har vært. Man begynner aldri fra et rent bord. Innimellom er det kjipt og tungt, innimellom er det deilig og frigjørende.
Så kan ikke du prøve å se på det som noe deilig og frigjørende? Det er bare du og dine barn, du behøver nesten ikke engang å ta hensyn til din eksmann engang, siden han har helseproblemer. Du slipper også både svigers og stebarn. Jeg er nesten misunnelig på deg – du kan lage en jul sammen med bare dine barn og dine foreldre! Du har fortsatt nesten en kjernefamiliejul. Er ikke det deilig da?
Og hva med å lage noen felles juletradisjoner før og etter selve julen? Hele desember kan jo gjøres om til en eneste lang juletradisjon i den familien du har sammen med mannen din. Jul varer lenger enn 24.-26.12.
Et alternativ er selvsagt at dere lager et felles barn. Dere rekker det kanskje akkurat så vidt. Da har han plutselig et nytt hensyn å ta. Jeg tror ikke han drar til Vestlandet alene om han har et barn sammen med deg i Oslo neste jul.
