En barnslig affære

Emerald Fennels Wuthering Heights har allerede levd et langt liv i både tradisjonelle og sosiale medier: maksimalistiske postere med hud, pupp, rød latex og gammel Hollywood-nostalgi. Her loves det skjønnhet, lidenskap og rå sex, og PR-en har definitivt fungert, for filmen har fått enorm omtale over hele verden flere måneder før premieren, med beskjed om at vi fra 13. februar skal forberede oss på å «gi slipp». Det gir mening i Instagram-estetikkens tid – spre det vakre bildet og du vil fange verdens oppmerksomhet. 

Bildene som har florert og trailerne som har blitt sluppet den siste tiden, har vist at vi etter all sannsynlighet hadde en ukonvensjonell adaptasjon i vente. Jeg mener Emily Brontës Wuthering Heights (1847) er en av tidenes mest interessante romaner, og alt innholdet de siste månedene har gitt meg store forventninger. Det har sett passe sprøtt ut, men Wuthering Heights er en temmelig sprø roman, så hvis man skal klare å få frem bokens sjokkerende fortelling(er), må man dra til med de midler man kan. Den verst mulige filmatiseringen av Brontës roman må være en tam og konvensjonell versjon – en som reduserer fortellingen til nok en historie om en lidenskapelig, men ulykkelig kjærlighet. 

Tidenes største kjærlighetshistorie?