Hva man snakker om når man snakker om «woke»

På landsmøtet sist helg vedtok Frp å gå til kamp mot «den såkalte «woke-bevegelsen», identitetspolitikk og det som omtales som et «krenkelseshysteri» i Norge». Blant eksemplene på woke-kultur som ble trukket frem, var varaordfører Kamzy Gunaratnams forslag om å kurse Oslo kommunale ansatte i strukturell rasisme. Gunaratnams utspill var – ifølge Frp – «en del av en pågående kampanje om å fremstille Norge som et rasistisk samfunn».

Etter at jeg skrev en kommentar om hvorfor høyresiden burde være positivt innstilt til deler av woke-kulturen, har jeg fått mange kritiske svar og kommentarer, blant annet fra Civitas Eirik Løkke her i Minerva og Kathrine Jebsen Moore i Subjekt.

Løkke mener at jeg overser det han oppfatter som kjernen i woke-kulturen – at man gjennom cancel culture søker å eliminere stemmer som ikke deler woke-kulturens ideologiske renhet.