Om nytteuniversiteter og nytten av unyttig (ut)dannelse

Så Ap, Sp og Frp, som utgjør et flertall, har kommet til enighet om en ny finansieringsmodell for universitets- og høgskolesektoren (UH). Riktignok på tross av at enkelte i Ap synes det er like smertefullt å samarbeide med Frp som Venstre og KrF syntes det var før de gikk inn regjering med dem. Den nye trippelalliansen er enig om spesifikke faktorer eller insentiver som skal med i det nye finansieringssystemet: Relevant arbeid etter endt studie, ulike opplegg for videreutdanning, og opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb.

Dette har som ventet blitt dårlig mottatt fra mange hold, og særlig fra humanister, blant disse mitt eget fag, filosofi. Ikke minst etter at den koronasmittede leder av Stortingets utdanningskomité, Roy Steffensen fra Frp, uttalte at han ikke trodde mange hadde ropt etter filosofer under pandemien. I alle fall ikke han, som neppe ble frisk takket være filosofi. Men kanskje har han uansett aldri ropt etter filosofer?

Den humboldtske modellen