Kinesisk mega-ambassade i London?

10. desember skulle den britiske regjeringen presentere sin beslutning om bygging av en ny kinesisk ambassade i London. Godkjenning virket sannsynlig, etter to tidligere utsettelser. Men i stedet kom det nok en utsettelse, til 20. januar. Prosessen har vært stormfull, og statsminister Keir Starmer har fått mye kritikk for regjeringens dreining av Kina-politikken. Januar blir en viktig måned for britisk-kinesiske relasjoner.

Kulturminner på kinesisk grunn

I 1348 ble klosteret Eastminster bygget rett øst for dagens City of London, et av verdens viktigste finanssentere. Klosteret ble oppløst i 1538, i forbindelse med kong Henrik 8.s kampanje mot den katolske kirken. Fra 1809 til 1969 huset eiendommen Royal Mint, som hadde ansvaret for å lage mynter i Storbritannia.

På 1980-tallet ble Royal Mint Court, et kontorkompleks, oppført på stedet. Samtidig ble det gjennomført utgravninger av klosterruinene. I 2018 ble eiendommen solgt til den kinesiske stat, som ønsker å bygge en ny London-ambassade der. Dette vil bli det største ambassadekomplekset i Europa.

Det har vært mange innvendinger og protester mot ambassadeplanene. Et moment som har fått noe oppmerksomhet er at besøkende til klosterruinene vil måtte passere en sikkerhetskontroll bemannet av kinesiske tjenestemenn eller andre som har Folkerepublikken som arbeidsgiver.

To ganger har lokale myndigheter i bydelen Tower Hamlets motsatt seg planene om etablering av en kinesisk ambassade. Først i 2022, så i 2024. Deres oppfordringer om skrinlegging ble begrunnet med bekymring for innbyggeres og turisters sikkerhet, omprioritering av politiets ressurser lokalt, og trafikale utfordringer.

Likevel er det knyttet størst bekymring til beliggenheten i forhold til finanssentrene i City of London og Canary Wharf. Under Royal Mint Court ligger fiberoptiske kabler som er kritisk for den daglige virksomheten i Londons finansverden. Faren for spionasje i form av tapping av datastrømmen, forstyrrelser, eller i ytterste konsekvens sabotasje, har fått mye oppmerksomhet.

Politiske kontroverser

Kort tid etter eiendomsoverdragelsen i 2018 ga daværende statsminister Boris Johnson sin støtte til ambassadeplanene. I februar 2023 kritiserte Iain Duncan Smith sin egen regjering for å ha falt i søvn bak rattet i møtet med sikkerhetstrusselen fra Beijing. Duncan Smith var leder for Toryene i om lag to år rett etter århundreskiftet.

Etter at Labour kom til makten i juli 2024 har Toryene blitt mer kritiske til planene. I en tale under en demonstrasjon mot ambassadeplanene i februar anklaget Tom Tugendhat regjeringen for å svikte sin oppgave med å beskytte folket. Tugendhat var med i innspurten sist gang det konservative partiet skulle velge ny leder.

Videre sørget Toryene for at tidligere hemmeligstemplet korrespondanse med cyber-eksperter i Innovative UK ble offentliggjort. I et spørsmål i Underhusets spørretime i juni viste skyggeutenriksministeren til at ekspertene karakteriserer beliggenheten som en trussel mot kritisk infrastruktur. Samme måned forelå bekymringsmeldinger fra myndighetene i USA og parlamentet i Nederland.

Noen måneder senere kom det for dagen at kinesiske myndigheter hadde sladdet plantegninger. Den manglende åpenheten om byggeplanene bidro ikke til å dempe uroen. Liberaldemokratene har forlangt at regjeringen stanser ambassadeplanene som følge av hemmeligholdet. Men nylig skal etterretningstjenesten MI5 ha formidlet at cybertrusselen er håndterbar.

Starmer-regjeringen fikk en annen stygg ripe i lakken til sin Kina-politikk i høst: I september ble tiltalene mot Chris Cash og Chris Berry frafalt. Cash hadde bakgrunn som direktør i en tankesmie for Kina-politikk. Berry var rådgiver i Kina-spørsmål for Alicia Kearns, en konservativ MP som blant annet har vært leder for utenrikskomiteen i parlamentet.

De to Chris-ene ble arrestert i mars 2023, og siktet for spionasje til fordel for Kina et år senere. Etter at tiltalen ble frafalt har statsminister Starmer og sikkerhetspolitisk rådgiver Jonathan Powell fått krass kritikk fra opposisjonen. Det viste seg nemlig at saken brøt sammen av prosedurale årsaker, fordi en formalisert karakteristikk om Kinas rolle i dagens trusselbilde manglet.

Grenseoverskridende forfølgelse av opposisjonelle

Som britisk kronkoloni frem til 1997 har Hongkong spilt en stor rolle i forholdet mellom Storbritannia og Kina. Etter at Beijings rettighetsfortrengende sikkerhetslov for Hongkong ble innført i 2020 har om lag 200 000 hongkongere emigrert til Storbritannia.

Hongkongs myndigheter forfølger opposisjonelle også utenfor Kinas grenser. I dehumaniserende ordelag har Hongkongs leder John Lee uttalt at ettersøkte opposisjonelle skal behandles som «gaterotter» og vil «bli jaget resten av sitt liv». Så langt er 34 personer i eksil etterlyst, av disse befinner 13 seg i Storbritannia.

Finn Lau var en av de viktigste regimekritikerne i Hongkongs protestbevegelse i 2019. Etter at han kom til London i 2020 ble han angrepet og slått ned av maskerte menn i bydelen Richmond.

I 2022 demonstrerte en gruppe hongkongere utenfor Kinas konsulat i Manchester. Ansatte fra konsulatet kom ut, angrep demonstrantene og vandaliserte plakatene de bar.

I 2025 har naboer til hongkongere i eksil mottatt anonyme brev. I mars ble naboer til de etterlyste oppfordret om å bistå Hongkong-politiet i jakten på opposisjonelle.

Omtrent samtidig ble det kjent at dissidenter er utsatt for målrettet forfølgelse fra Kina med KI-genererte («deep fake») videoer. I desember mottok innbyggere i Maidenhead brev med KI-manipulerte bilder av eksplisitt seksuell karakter. Ifølge brevene tilbød den avbildede kvinnen, en opposisjonell aktivist, seksuelle tjenester mot betaling.

En stor ambassade betyr flere ansatte, og dermed potensielt mer spionasje, fornyet trakassering og større fare for sikkerheten til Beijings kritikere i Storbritannia. Særlig utsatt er de med bakgrunn fra Hongkong og andre deler av Kina.

Starmer styrker økonomiske bånd til Kina

Livet etter Brexit har ikke vært noen dans på roser. I desember sa visestatsminister David Lammy at det er åpenbart at Brexit har skadet landets økonomi. Britene ønsker å styrke de økonomiske båndene til EU, men Starmer har utelukket medlemskap i tollunionen. Fremveksten av Reform UK bidrar kanskje til å begrense viljen til fornyet integrasjon med Europa.

President Trumps handelspolitikk gir lite håp for en forutsigbar vekst i Storbritannia basert på handel over Atlanterhavet.

Den britiske regjeringen har snarere kastet sine øyne mot Kina. I januar 2025 besøkte finansminister Rachel Reeves Beijing. Hun signerte avtaler med en verdi på 600 millioner pund over en femårsperiode. I september dro forretningsminister Peter Kyle til Beijing for å styrke de økonomiske båndene. Og planen er at statsminister Starmer skal på statsbesøk til Xi Jinping nå i slutten av januar.

Skjebnen til Jimmy Lai

Før Starmer ankommer Beijing vil en annen sak få stor oppmerksomhet: Straffeutmålingen mot Jimmy Lai i Hongkong. Han ble funnet skyldig i alvorlige brudd mot Beijings sikkerhetslov i desember, og sluttargumentene før straffeutmåling ble hørt 12. og 13. januar. Straffeutmålingen vil bli kunngjort på et senere tidspunkt som foreløpig ikke er spesifisert.

Starmers besøk i Kina vil dermed komme i kjølvannet av en dom som nesten sikkert vil innebære at demokratiforkjemper Jimmy Lai må tilbringe resten av livet bak fengselsmurene. Med soningsforhold som grenser mot tortur.

Jimmy Lai har aldri hatt kinesisk pass, og hans status som britisk statsborger er bekreftet av utenriksminister Yvette Cooper. Likevel har Hongkong-myndighetene nektet Jimmy Lai konsulær bistand fra britiske myndigheter i de fem årene som har gått etter at tiltale ble reist. Cooper fordømte dommen mot Jimmy Lai, og hennes departement kalte inn Kinas ambassadør på teppet.

Statsminister Starmer har bakgrunn som menneskerettighetsadvokat. Han var medstifter av advokatkontoret Doughty Street Chambers, som nå er engasjert som Jimmy Lais internasjonale juridiske representasjon.

Januar blir en kritisk måned

17. januar, tre dager før den britiske regjeringens selvpålagte frist for beslutning i ambassadesaken, er det tillyst en ny demonstrasjon utenfor Royal Mint Court. Det er ventet stor deltakelse med tverrpolitisk bredde, og støtte fra Beijing-dissidenter.

Vil Starmer velge å overse utfordringene som en mega-ambassade innebærer for rikets sikkerhet, og et trygt liv for hongkongere i eksil? Vil han støtte Jimmy Lai gjennom å knytte godkjenning av ambassadeplaner til krav om at forpliktelser om universelle menneskerettigheter i Hongkong fra den bilaterale avtalen må etterleves?

Hvor mye av Storbritannias grunnleggende ideer og historiske ansvar vil Starmer sette til side for å kunne danse rundt gullkalven?