Den neste store Skam-debatten

Alle snakker om Noora og William, men ingen snakker om eleSkamten i rommet: Sara.

Karakterene fra den NRK-produserte TV-serien Skam har den siste tiden vært diskutert i både bauger og kanter. Kommentator i Aftenposten Mala Wang-Naveen mener rollefiguren Noora er realistisk fordi hun er svak og manipulert av seriens fuckboy, William. Litteraturansvarlig og kommentator i Dagbladet, Marie L. Kleve, spør retorisk hva vi synes om at William bruker «intetanende Vilde» for å sjekke opp Noora. Tidligere Skam-tilhenger Asli Altunøz frykter at Williams metoder vil inspirere gutter til å behandle jenter dårligere. Kulturjournalist i Under Dusken, Emma Johnsen Rødli, mener at NRK svikter sitt «samfunnsoppdrag og […] oppdragende ansvar» i måten relasjonen mellom Noora og William fremstilles på, og savner «[e]n voksenperson, eller enda bedre, en kul venn, som sa klart ifra [til Noora] om at [Williams] utpressing ikke er romantisk, men psykisk vold».

Akkurat det skjedde da Vilde hooka med William tidligere i serien: Den kule vennen Noora sa klart ifra at William var bæd njus. Men så ble altså denne kule vennen manipulert av Williboy, og det oppstår dermed et behov for en ny, kul venn som kan advare Noora slik Noora advarte Vilde. Imidlertid er faren stor for at også denne hypotetiske kule vennen ville blitt manipulert av Willifuck. Hvis den hypotetiske, kule vennen derimot hadde klart å motstå Willihunk, ville det gjort serien mindre realistisk, ettersom det mest realistiske er å bli manipulert, skal vi tro Wang-Naveen. Og det er jo nettopp det at serien er realistisk som får folk til å følge med på den. På den ene side er det selvsagt avgjørende at serien på pedagogisk vis formidler hundre prosent god moral. På den annen side må den jo også lages slik at noen gidder å se på. Dilemmaet synes åpenbart og uløselig.