Det katolske trugsmålet

På 1920-talet var det katolisismen som var meir politikk enn religion, som truga fridomen og som ville erobra Noreg på lumsk vis. Iallfall ifølgje Marta Steinsvik.

Publisert Sist oppdatert

På 1920-talet var det katolisismen som var meir politikk enn religion, som truga fridomen og som ville erobra Noreg på lumsk vis. Iallfall ifølgje Marta Steinsvik.

«Jøder og jesuiter. Slip ikke jesuiterordenen og den jødiske storkapital ind i landet. Det vilde være nationalt selvmord». Slik presenterte Aftenposten intervjuet med den «kjendte taler og skribent, fru Martha Steinsvik» i mai 1925. Ho hadde, fortalte avisa, «behandlet spørsmaalet om jøder og jesuiter i en række foredrag […] utover landet».

Artikkelen gjev eit innblikk inn i ei anna tid, ei tid der antisemittismen var stoverein nok til å sleppa til i eit intervju i konservative Aftenposten, og det utan fnugg av kritisk vinkling.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS