Dokumentar uten dokumentasjon
Walid al-Kubaisi ser i sin film i stor grad det han vil se: En organisert og truende mobilisering for å islamisere Europa. Filtrerer man vekk unøyak- tigheter og feilslutninger, blir bildet et annet og mindre truende. Det ville gi en bedre bakgrunn for å diskutere også Det muslimske brorskapet.
Walid al-Kubaisi ser i sin film i stor grad det han vil se: En organisert og truende mobilisering for å islamisere Europa. Filtrerer man vekk unøyaktigheter og feilslutninger, blir bildet et annet og mindre truende. Det ville gi en bedre bakgrunn for å diskutere også Det muslimske brorskapet.
Jeg vil starte med et lite forsøk. Se på bildet under her, hva ser du?
Noen vil se en vestlig kledd kvinne gå der i all sin prakt, mens to muslimske "spøkelser" går ved siden av. Noe å være redd for. Et menneskesyn vi frykter.
Sannheten er at bildet viser en tildekket muslimsk kvinne (Zejneba Hardaga) arm i arm med en jødisk kvinne (Rivka Kalb). Den muslimske kvinnen dekker over den gule davidsstjernen til sin jødiske venninne med sløret sitt. Det er Sarajevo 1941. Den andre muslimske kvinnen er svigerinnen til den første, Bahrija Hardasa Sammen fører de Rivka og hennes barn i sikkerhet.
Dette bildet fra the Center for Holocaust and Genocide Studies, University of Minnesota, kan minne om at det hender at vårt inntrykk av noe formes av hva vi “vet”.
Bakgrunn
Filmen til Walid al-Kubaisi, ”Frihet, likhet og det muslimske brorskap” har skapt mye debatt, og det var nok også en del av tanken bak den. La meg begynne med å slå fast at Walid al-Kubaisi er en dyktig skribent og forteller. Formidlingen er god. Han syr sammen et bilde som er egnet til å skremme. Spørsmålet er om det er sant?
Al-Kubaisi prøver å skille mellom islamisme og islam, og forsøker å unngå å ramme muslimer flest. Det er prisverdig. Men slik jeg ser det, lykkes han ikke. Det hjelper lite å ha et mål om ikke å angripe uskyldige, hvis angrepet faktisk rammer dem.
Dokumentaren er problematisk på et overordnet plan: Hvem slipper til, hvordan presenteres de og hvordan sys det hele sammen? Også begrepsbruken er lite egnet til å engasjere mange muslimer til debatt. Disse begrepene dominerer dessverre mye av debatten om islam. Man kan bruke et begrep som ”islamisme” og ha en mening om hva man vil at det skal inneholde, men for mange troende vil det treffe skjevt. Noen foreslår begrepet ”politisk islam”, men også dette er uklart. Skal det være illegitimt å ønske at ens verdier har betydning for ens politiske syn? Man lurer da på hvorfor det er greit å være kristendemokrat. Noen tenker med dette begrepet på spesifikke straffer og intoleranse. Men for alle de muslimer som ikke tenker slik om egen tro, blir det merkelig å nekte akkurat deres livssyn adgang i politisk debatt.
Jeg er tilhenger av å kalle en spade en spade, heller enn å bruke sekkebetegnelser som forskjellige mennesker forstår på ulike måte. Ellers blir debatten tåkete og uklar. Det man kritiserer muslimbrødrene for, og som jeg mener man må kritisere dem og andre grupper for, er spesifikke ting. Blant det som fortjener kritikk er eller bør de følgende være:
intoleranseå ikke være seriøse med tanke på demokrati og minoriteters rettighetermanglende respekt for religionsfriheten (inkludert rett til å konvertere bort fra religionen)hat mot annerledes troende og tenkendefaktiske konspirasjoner for å overta kontroll i andre land
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
