Ekstremisme, radikalisme og populisme
KOMMENTAR: Når den høyreradikale vil fjerne den bestående samfunnsordenen, grøsser vi alle intuitivt. Men ”venstreradikal” er snarere en hedersbetegnelse for ung og utålmodig, til tross for at alle sosialistiske statsformer har ført til dødelige og autoritære samfunn.
KOMMENTAR: Når den høyreradikale vil fjerne den bestående samfunnsordenen, grøsser vi alle intuitivt. Men ”venstreradikal” er snarere en hedersbetegnelse for ung og utålmodig, til tross for at alle sosialistiske statsformer har ført til dødelige og autoritære samfunn.
Høyreekstremisme er blitt drøftet i mange interessante innlegg i det siste. Uttrykk som ekstremisme, radikalisme og populisme har til en viss grad glidd over i hverandre. Statsviteren Anders Ravik Jupskås kom i sin kronikk Høyrepopulisme er langt fra høyreekstremisme (Dagbladet 29.9.11) med viktige bidrag til distinksjonen.
Det er en påfallende mangel på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Derfor er en begrepsdrøfting interessant. Mens Jupskås synes å mene at høyrepopulisme og høyreradikalisme er relativt nært beslektet, vil jeg heller understreke avstanden.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her