For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPØR SANNA
Sanna: – Herregud, det er jo bare å glede seg!
Ingjerd (62) er bekymret fordi datteren hennes (22) skal gifte seg med ungdomskjæresten.
Publisert
Sist oppdatert
Kjære Sanna,
Jeg skriver om en litt uvanlig problemstilling.
Jeg har tre voksne barn. Alle greier seg fint. De har tatt utdanning og utøver yrket sitt, alle tre. Alle har skaffet seg sin første leilighet, og ting er generelt bra. De er voksne og ansvarsfulle. Det er bare ett problem.
Min datter er 22 år og hun skal gifte seg til sommeren. Med ungdomskjæresten. Det er den eneste kjæresten hun noensinne har hatt. De traff hverandre allerede under konfirmasjonsopplæringen og ble kjærester året etter. Min datter har aldri hatt noen annen kjæreste, ikke han heller. Han er en bra ung mann, men han er altså den første (og den beste?).
Han er en bra ung mann, men han er altså den første (og den beste?).
Min datters barndomshjem, altså vårt hjem, er ikke religiøst, men min datter er blitt det sammen med kjæresten. Og nå skal disse unge turtelduene gifte seg til sommeren. De har bodd sammen etter videregående, så omveltningen er kanskje ikke så stor, men likevel er jeg en festbrems. Kan det gå bra når man gifter seg med sin første kjæreste?
Jeg har forstått at de har veldig lyst på barn, så det er sikkert ikke lenge til jeg blir bestemor. Det burde være en glede, men jeg kjenner at jeg er i tvil om opplegget deres. Jeg er redd for at det ikke går bra på sikt når de aldri har «testet ut» noen andre – at de rett og slett blir skilt etter to barn når en av dem vil oppleve ungdomstiden de har gått glipp av.
Jeg skjønner på sett og vis at jeg ikke kan blande meg inn i valgene til min datter. Kanskje trenger jeg bare trøst og overbevisning om at dette faktisk kan gå bra? Kan det?
Hilsen
Ingjerd
***
Kjære Ingjerd,
Tusen takk for ditt fine og ærlige spørsmål. Spørsmålet ditt gjør meg faktisk litt glad fordi jeg synes det er så lett å svare på det du spør om! Selvsagt kan det gå bra med datteren din og den kommende svigersønnen din! Selvsagt! Hvorfor skulle det ikke gjøre det?
Selvsagt kan det gå bra med datteren din og den kommende svigersønnen din! Selvsagt!
Relasjonspedagog og parterapeut Bjørk Matheasdatter sa til forskning.no i fjor at mange foreldre går rundt og advarer barna sine om å binde seg for tidlig. Mange sier at de skal leve livet først. Hun mener at kulturen vår undervurderer betydningen av kjærlighet. Vi kan komme i skade for å lage en fortelling om livet der «livet» er selvrealisering, sa hun, og der kjærlighet og familieliv liksom står i veien for livet som skal leves.
Det er et nydelig poeng, synes jeg, og jeg er aldeles enig med henne.
I dag snakker vi mye om psykisk helse, sa Matheasdatter også, men den psykiske uhelsen bare øker og øker. Hun foreslo at vi skulle snakke mer om hva som gjør at vi har det bra.
Og det er jo kjærlighet!
I dag er det mer legitimt å snakke om selvstendighet enn om tilknyting, sa hun, og minnet om at tilknytning ligger biologisk inni oss. Vi knytter oss til andre.
Det er jo helt fantastisk at din datter har knyttet seg til denne unge mannen og at de vil ha en felles fremtid. Det kan jo hende at hun har lært en trygg og sunn tilknytning fra barndomshjemmet sitt?
Tenk, det kunne vært andre veien: Datteren din kunne ha byttet ut kjæreste to ganger i året eller ligget rundt som en full sjømann. Da kunne du kanskje hatt grunn til bekymring, men ikke nå. Du skriver jo at hennes kjæreste og kommende ektemann er en bra ung mann. Hva mer kan du ønske deg, egentlig?
Du skriver jo at hennes kjæreste og kommende ektemann er en bra ung mann. Hva mer kan du ønske deg, egentlig?
Og hvilken ungdomstid mener du at de har gått glipp av? Man må ikke være uansvarlig som ungdom.
Vi vet aldri hvordan det går på sikt, men vi hadde ikke visst noe bedre om dette hadde vært hennes tredje eller fjerde kjæreste. Det kunne like godt ha endt opp i et brudd etter to barn da også. Jeg synes du skal slutte å tenke på deres eventuelle kommende skilsmisse og glede deg over bryllupet og barnebarna du forhåpentligvis snart får.
Selv om du ikke er religiøs, kan det jo hende at din datters og hennes kjærestes religiøsitet gir til og med en tryggere og stødigere ramme for ekteskapet slik at du har mindre å bekymre deg over.
Strengt tatt har du veldig lite å bekymre deg over. Du har tre voksne og ansvarsfulle barn som klarer seg fint i livet. Du har en datter som skal gifte seg til sommeren og kanskje blir du bestemor neste år?
Det er bare å glede seg, Ingjerd. Ikke se problemer der det egentlig bare er glede og muligheter!
