For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPØR SANNA
Sanna: – Hvis kjærligheten ikke tåler dagens lys, så er det bare en skitten affære.
Odd (69) har møtt en fantastisk dame. Problemet er at hun ikke vil være sammen med ham åpent og offentlig.
Publisert
Sist oppdatert
Hei Sanna,
Jeg setter pris på din rett-frem-tilnærming og skriver derfor til deg nå. Jeg nærmer meg 70 år og jeg gikk fra kona bare for 1,5 år siden. Jeg burde ha gjort det for 30 år siden, men da kom det plutselig en skjønn liten gutt som endret alt.
Utfordringen min nå er at jeg har truffet en fantastisk dame. Hun er mye yngre enn meg, men vi matcher på alle måter. Hun har en tenåringsdatter, ellers har vi bare voksne barn. Vi har kjent hverandre i veldig mange år. Hun blunket til meg for tre år siden, og siden det har det bare gått én vei. Vi treffes og har det veldig godt på alle måter.
Er jeg bare en naiv halvgammel gubbe som bør se meg om etter andre damer?
Jeg vil gå hele veien og bli kjærester åpent og offentlig. Hun vil, enn så lenge, kun være «gode venner». Det er ubalanse i forholdet siden jeg vil gå fortere frem enn henne. Hvor lenge skal jeg vente? Er jeg bare en naiv halvgammel gubbe som bør se meg om etter andre damer? Det skal nok kunne ordne seg, men hun er så veldig god med meg på alle måter. Gir meg alt som kona gjennom flere tiår ikke ga meg. Jeg har prøvd å bryte, men det holder bare et døgn eller to, så er vi på den igjen.
Hjelp!
Odd
***
Hei Odd!
Jeg skjønner at det er både deilig og fortvilende. Du er 69 år og å være sammen med en kvinne som ikke har fylt 50 engang må jo føles som å ha skutt gullfuglen. Det gir jo en bekreftelse på deg som mann, ikke sant?
Hun er ung og pen, mens du er i livets høst, og det begynner å smerte og verke og skrante både her og der. Hun får deg sikkert til å føle at du fortsatt er ung og at du fremdeles har mye å gi.
Og det har du nok også, men ikke til henne. For hun er ikke en gullfugl. Til en kvinne som henne har du ikke så mye å gi, nemlig. Hvis dere har drevet på i tre år, du er blitt skilt og hun fortsatt ikke ønsker å vise deg frem som sin kjæreste, så er hun ikke interessert i deg som kjæreste heller. Hun trives garantert med deg og synes dere har det gøy sammen, men hun er ikke villig til å investere i et forhold med en så stor aldersmessig mismatch. Hun tenker kanskje at du har ti gode og aktive år igjen, mens hun har tretti – og slik er det jo gjerne statistisk sett.
Par med en så stor aldersforskjell må også håndtere en god del baksnakking. Kanskje hun ikke er villig til å bære den byrden?
Uansett hva som er hennes motivasjon til å holde dere skjult, så finnes det ingen unnskyldninger for det på dette tidspunktet.
Uansett hva som er hennes motivasjon til å holde dere skjult, så finnes det ingen unnskyldninger for det på dette tidspunktet. Vi ønsker jo aller helst å være sammen med et menneske som helt åpenlyst er stolt av oss, og av å være sammen med oss. Og vi ønsker å være stolte av dem – vise dem frem for å si «Dette er kjæresten min». Når det ikke er mulig eller ønskelig, mister kjærligheten sin styrke på sikt. Og du blir jo lei deg, blir du ikke det? Det gjør også noe med selvbildet. Du er ikke god nok til å bli tatt ut av skapet. Det er en degradering. Er ikke det ganske trist? Fortjener du ikke noe bedre?
Hvis kjærligheten ikke tåler dagens lys, så er det ikke kjærlighet. Da er det bare en skitten affære.
Du sier at du har prøvd å bryte, men klarer det ikke. Da må du øve på viljestyrken din. Neste gang du har lyst til å være «på» igjen, spør deg selv: «Er jeg ikke verdt mer enn dette?» Tenk at du bare er hennes mannlige knulledukke. Da kommer kanskje viljestyrken snikende? Hvis ikke, så kan dere bare drive på til hun er ferdig med deg, men da har du brukt ganske mange år av ditt liv på noe som ikke bygger deg opp, men bryter deg ned. Det er ditt liv og ditt valg, men vær bevisst på hva du velger. Det finnes garantert mange mer aldersadekvate kvinner som er klare til å bli glad i deg – i fullt dagslys!
