Sparer staten omtrent så mye som den burde? Det er et svært viktig og ikke mindre vanskelig spørsmål som det gjerne snakkes litt for vagt om, ifølge Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI.
Han har et forslag for å gjøre beslutningsgrunnlaget bedre og klarere:
«For å forbedre beslutningsgrunnlaget burde det vurderes å fondere alle utestående pensjonsforpliktelser — altså å gå fra et pay-as-you-go-system til et fondert system», skriver Henriksen i en artikkel i Samfunnsøkonomen.
Å flytte pensjonene fra et pay-as-you-go-system til et fondert system innebærer at de som er i arbeid i dag setter av penger til sin egen pensjon, i stedet for til dem som i dag er pensjonister. Dermed adresseres det underliggende finansieringsproblemet som oppstår i en aldrende befolkning der det blir færre og færre sysselsatte pr. pensjonist.
– Det viktigste argumentet for å gjøre det er at budsjettprosessen blir klarere gjennom at pensjonsforpliktelsene håndteres bedre, sier Henriksen til Minerva.
Omkvedet for hvorfor det er riktig å spare, er ofte formulert i vage termer om at staten har store fremtidige forpliktelser som følge av aldrende befolkning, påpeker han i Samfunnsøkonomen. Dette er riktig, men da bør vi også vurdere hva vi kan gjøre for å ta best mulige beslutninger i dag. Ifølge Nasjonalbudsjettet (tabell 3.5) vil nåverdien av Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner utgjøre 11 496 milliarder kroner i 2026. Til sammenligning anslås verdien av Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) til 20 500 milliarder kroner ved inngangen til samme år.
Et klarere bilde av fremtidige inntekter og utgifter ville gjøre det mulig å ha en bedre budsjettprosess og vurdering av forholdet mellom konsum og sparing i dag, argumenterer Henriksen.
Altfor mye av den offentlige debatten om statsbudsjettet og det makroøkonomiske ordskiftet handler om budsjettbalansen og gjetningen av effekten på korte, nominelle renter, mener han. Altfor lite handler tilsvarende om økonomisk analyse.
I artikkelen i Samfunnsøkonomen sammenligner han aspekter ved statsbudsjettet med ulike fag innenfor bedriftsøkonomifagene. For bedrifter er regnskap tilbakeskuende og ment for rapportering og kontroll. Budsjett er først og fremst for kortsiktig stabilitet og likviditetsstyring. Det er verdsettelse og investeringsanalyse som er fremoverskuende og beslutningsorientert.
«Økonomi og finans dreier seg fundamentalt om det siste: hvordan styre virksomheten og allokere ressurser slik at verdien blir høyest mulig», skriver Henriksen.
De samme økonomiske prinsippene som ligger til grunn for verdsettelse og investeringsanalyse, kan også kaste lys over statsbudsjett og makroøkonomi, påpeker han. Et overskudd på regnskap eller budsjett innebærer ikke i seg selv at bedriften er lønnsom eller at ledelsen har gjort de riktige beslutningene for å maksimere verdien.
«Målet for all (makro-)økonomisk politikk må være å maksimere forventet nåverdi av velferd for befolkningen — herunder sørge at ressurser allokeres effektivt og at alle har hensiktsmessige insentiver til å skape og produsere varer og tjenester som andre setter pris på. De analytiske verktøyene som brukes for beslutninger om politikk, bør reflektere målet for politikken», skriver han.
Om problemene med færre arbeidstakere pr. arbeidstaker blir helt unngått eller snarere redusert ved fondering, vil avhenge av den nærmere utformingen, ifølge Henriksen.
– Overgangen fra et pay-as-you-go-system til et fundert system er typisk vanskelig fordi overgangen er kostbar. Men Norge har råd til det, sier han til Minerva.
En overgang vil også få konsekvenser for handlingsregelen, som tilsier at over tid brukes 3 prosent av Oljefondet i de årlige statsbudsjettene (litt mindre i normalår, for å kunne ha noe å gå på i kriseår). I regjeringens statsbudsjett for 2026, som det nå forhandles om på Stortinget, beregnes det strukturelle oljekorrigerte underskuddet til 579,4 milliarder. De 579,4 milliardene kalles gjerne oljepenger, men er egentlig beregnet avkastning på finanskapital og er uansett ikke annerledes enn andre penger på budsjettet, argumenterer Henriksen. De utgjør 2,8 prosent av Oljefondets anslåtte verdi ved inngangen til 2026.
Henriksens forslag innebærer at Oljefondet og Folketrygdens forpliktelser ses under ett og pensjonsforpliktelsene flyttes fra statens balanse. Pengebruken som følger av handlingsregelen vil da ikke være basert på en kapital på 20 500 milliarder kroner, men på dette beløpet fratrukket Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner på rundt 11 496 milliarder, altså på netto rundt regnet 9000 milliarder kroner.
– Vi kan ha en handlingsregel som tar utgangspunkt i det gjenværende fondet, sier Henriksen.
Han understreker at motstykket er at Folketrygdens pensjonsutgifter ikke lenger vil belaste statsbudsjettet.
– Pensjonsutgifter utgjør i størrelsesorden 300 milliarder kroner i budsjettet, sier han.
Å i praksis flytte pensjonskapital fra statens balanse til privatpersoners balanse har også en annen fordel, fremhever Henriksen: Det blir vanskeligere for andre å slå kloa i pengene.
– Jeg tror vi gjør oss selv skade ved å snakke om at fondet kan bli konfiskert. Men fondering vil antakelig gjøre den oppsparte kapitalen mer robust mot en geopolitisk urolig verden, sier han.
– Det sitter antakelig lengre inne å konfiskere folks pensjonspenger enn å konfiskere den norske statens penger.
I juni arrangerte finanspolitikkutvalget seminar om sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og næringspolitikk, og som i stor grad handler om nye former for politisk risiko som Oljefondet står overfor, særlig som følge av politikkomleggingen i USA.
«Hvis dette tas ut i det ekstreme, vil det bety at 30 prosent av verdien av amerikanske aksjer er borte», sa Ulf Sverdrup da, med henvisning til ulike amerikanske policy-forslag.
Også her hjemme er det mange som sirkler rundt Oljefondet.
«Det synes etter hvert å være en utbredt misforståelse at “oljepenger” er annerledes enn andre penger, og det utvises en etter hvert fenomenal kreativitet i hvordan våre felles sparepenger kan deles ut», skriver Henriksen i Samfunnsøkonomen.
Dette er kontraproduktivt for en god og disiplinert utforming av makroøkonomisk politikk som har som mål å maksimere samlet velferd, mener han.
– Vil fondering beskytte Oljefondet mot det du kaller den «fenomenale kreativiteten» i hvordan felles sparepenger kan deles ut?
– Littegrann. Fondering gir et klart eierskap til pengene. Statens pensjonsfond utland er ikke et oljefond, det er et sparefond, sier Henriksen.
– Det viktigste er at fondering kan føre til bedre budsjettprosesser. I stedet for stedet for å legge pengebruken litt under 3 prosent for å ha noe å gå på, kan vi ta bort noen utgifter. Hvis vi kan ta bort noen fremtidige utgifter allerede nå, er det en bedre løsning.
For å forbedre den makroøkonomiske politikken bør statsbudsjettet suppleres blant annet med analyser som belyser om vi får omtrent samme effekt på marginen målt i nåverdien av velferd på tvers av all bruk, skriver Henriksen i Samfunnsøkonomen.
Hvis den siste millionen i satsing gir samme ekstra velferdseffekt, enten den brukes på samferdsel, grunnskole, forskning eller helse, tyder det på en bedre ressursallokering enn om millionen åpenbart ville gitt mer velferd på ett av disse områdene.
De fem rødgrønne partiene forhandler nå om statsbudsjettet for 2026.
– Kan vi få omtrent samme velferdseffekt på marginen på tvers av all bruk når fem til dels svært ulike partier skal forhandle om budsjettet?
– Det tror jeg blir utrolig vanskelig. De vil ha veldig forskjellige preferanser og definisjoner av velferd som gjør at en slik diskusjon blir vanskelig, sier Henriksen. – Samtidig gir økonomisk analyse og nåverdier disiplin. Konkret eksempel fra budsjettforhandlingene: Uansett hva man politisk måtte mene om MDGs forslag om letestans, gir det ingen mening å omtale det som «gratis». Kostnadene må være en del av et helhetlig beslutningsgrunnlag i dag.
Mer generelt mener Henriksen at det er viktig å etterstrebe den type disiplin økonomisk teori gir, gjennom å vektlegge nåverdier og på velferdsnivå.
– God økonomisk politikk handler ikke om hva som kanskje kan skje med korte nominelle renter, men om hvordan vi får mest mulig ut av ressursene våre over tid, sier han.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
