Et kunstnerisk tankeeksperiment

Er det liv eller død laga for The Death of Klinghoffer? Eller for Utøyakunst?

Det er vanlig blant filosofer å lage usannsynlige tankeeksperimenter. For eksempel denne varianten av det svært populære ”The Trolley problem”: Du står ved siden av en fet mann på en bro over en jernbane. Du ser noen barn som leker på jernbanelinjen. Et tog kommer. Vil du da dytte den fete mannen ned på jernbanelinjen slik at den fete mannen moses, men får toget til å spore av og barna reddes? (Ett riktig svar: Ja, hvis den fete mannen er filosofen som har konstruert tankeeksperimentet). Målet med slike tankeeksperimenter er likevel ikke å riste på hodet over manglende realisme, men å belyse viktige sider ved mer sannsynlige scenarioer.

Vel, her følger et tilsvarende usannsynlig tankeeksperiment: La oss tenke oss at Norges fremste og mest kjente og tilgjengelige, og derfor høyt elskede komponist, for eksempel en komponist som ligner på Ragnar Søderlind, laget en opera om Utøya/22. juli. I operaen opptrer Behring Breivik på scenen iført sin falske politiuniform, men med ekte gevær, og mellom skytingen og drepingen synger han arier der han forteller om den triste barndommen sin, om kjærligheten til Norge, og frykten for at landet skal få kulturen sin utslettet av muslimsk innvandring. Noen av ofrene synger også arier, der de forteller om sine drømmer om å bygge opp et rettferdig sosialdemokratisk samfunn, før de skytes. Komponist og librettist forteller at de har hatt intensjoner om å gi et balansert bilde av partene (innvandringsmotstandere og multikulturalister) i konflikten. Først og fremst ønsker de å overvinne demonisering ved å trekke frem menneskelige trekk ved Behring Breivik.