Et libertariansk paradoks
Statlig tvangsmakt bør innrettes med kompromissløs respekt for at mennesker er personer med separate liv, mente Robert Nozick. Men denne grunnideen kan imidlertid lede til ganske andre konklusjoner enn de Nozick selv fremholdt.
Statlig tvangsmakt bør innrettes med kompromissløs respekt for at mennesker er personer med separate liv, mente Robert Nozick. Men denne grunnideen kan imidlertid lede til ganske andre konklusjoner enn de Nozick selv fremholdt.
Det er i år 40 år siden utgivelsen av Robert Nozicks libertarianske klassiker Anarchy, State and Utopia. Verket var en svært populær utgivelse og regnes som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike bøker innenfor politisk filosofi. Nozicks tenkning karakteriseres av hans store vektlegging av individuelle rettigheter. Boken kan ses som en del av det filosofiske fundamentet for politikken som ble ført av Thatcher i Storbritannia og Reagan i USA. Den er lesverdig selv for de som måtte være fundamentalt uenig i Nozicks konklusjoner. Ikke mist på grunn av de mange interessante tankeeksperimentene Nozick bruker i resonnementene sine. Nozick går rett på sak og åpner verket med følgende påstand:
Individuals have rights, and there are things no person or group may do to them (without violating their rights). So strong and far-reaching are these rights that they raise the question of what, if anything, the state and its officials may do (Nozick 1974, x).
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
