Et libertariansk paradoks

Statlig tvangsmakt bør innrettes med kompromissløs respekt for at mennesker er personer med separate liv, mente Robert Nozick. Men denne grunnideen kan imidlertid lede til ganske andre konklusjoner enn de Nozick selv fremholdt.

Publisert Sist oppdatert

Statlig tvangsmakt bør innrettes med kompromissløs respekt for at mennesker er personer med separate liv, mente Robert Nozick. Men denne grunnideen kan imidlertid lede til ganske andre konklusjoner enn de Nozick selv fremholdt.

Det er i år 40 år siden utgivelsen av Robert Nozicks libertarianske klassiker Anarchy, State and Utopia. Verket var en svært populær utgivelse og regnes som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike bøker innenfor politisk filosofi. Nozicks tenkning karakteriseres av hans store vektlegging av individuelle rettigheter. Boken kan ses som en del av det filosofiske fundamentet for politikken som ble ført av Thatcher i Storbritannia og Reagan i USA. Den er lesverdig selv for de som måtte være fundamentalt uenig i Nozicks konklusjoner. Ikke mist på grunn av de mange interessante tankeeksperimentene Nozick bruker i resonnementene sine. Nozick går rett på sak og åpner verket med følgende påstand:

Individuals have rights, and there are things no person or group may do to them (without violating their rights). So strong and far-reaching are these rights that they raise the question of what, if anything, the state and its officials may do (Nozick 1974, x).

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS