Det er mitt skrekkscanario, sier lege og samfunnsmedisiner Henrik Vogt.
Bruken av slankesprøyter har økt kraftig de siste årene. I 2024 var det 172 000 nordmenn på vektreduserende sprøyter. Tallet er økende.
Henrik Vogt er lege og førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo. Han er bekymret for slankesprøyter i både et faglig og et etisk perspektiv, men ikke på alle nivåer.
Det spektakulære med slankesprøyter er effektiviteten, sier han.
– Men de tingene som virker, har også mer skadepotensial – og da snakker jeg ikke bare om bivirkninger hos individer.
At man bruker disse sprøytene mot diabetes og andre kroniske sykdommer vil Vogt ikke henge seg så mye opp i.
– Det er selvsagt opp- og nedsider og bivirkninger der også, men her dreier det seg om medisin ved etablert sykdom og så lenge effekten da er bevist, er det mindre problematisk.
Når det gjelder enten ren kosmetisk eller forebyggende behandling, har Vogt store etiske og faglige problemer med bruken.
– Når jeg sier faglig, så mener jeg at det ikke bare er at noen føler seg dårlig behandlet. Det går faktisk utover helsen, noe som jo er det leger driver med faglig.
Vogt har tidligere både skrevet og snakket om hvordan det normale ved utseendet gjøres til unormalt, altså, kosmetiske «feil».
– Mild overvekt kan kanskje betraktes på samme måte?
– Når du tar vekk medisinen som har med sykdom, forebygging og behandling å gjøre, så kalles det som gjenstår for forbedringsmedisin. Det går på menneskelig «forbedring». Det er et fenomen som eksploderer internasjonalt, som for eksempel fillers. Mye av de samme etiske problemene gjelder for bruk av slankemedisiner for slanking der det ikke er sykdom eller risiko for sykdom. Hovedmotivasjonen er å gjøre noe kosmetisk.
Vogt har argumentert for at dette er noe medisinfaget ikke skal drive med.
– Det er en etisk posisjon.
Det er fordi oppsidene er dårlig dokumentert, sier Vogt.
– Man kan sikkert føle seg bedre, men det ligger ofte noe under. Dokumentasjon på at det er effektivt for folk, er ikke så stor, spesielt ikke på sikt.
Når man gir medisiner med bivirkninger, som slankesprøyter, til mennesker som ikke har sykdom eller risiko for sykdom, så er det etisk sett veldig problematisk, mener samfunnsmedisineren.
Det ligger også en annen problematikk der, påpeker Vogt.
– Det er snakk om ressurser vi kunne brukt på andre som faktisk har alvorlige helseproblemer.
Det bidrar også til å ødelegge normalitetsbegrepet, høyne lista for hva som er bra nok, mener Vogt.
– Dermed skaper det helseproblemer og uhelse. Plutselig får man et samfunn med et utseendeideal som man ikke kan oppnå uten medisinske tjenester. Det er veldig problematisk.
Å behandle noen for det medisinske aktørene diagnostiserer som for stygt utseende er veldig problematisk, og ikke hører hjemme i medisinsk praksis, sier legen. Han viser til Norsk forening for allmennmedisins policydokument for kosmetisk medisin som stadfester at leger ikke bør drive kosmetisk.
Et tredje nivå i bruken av midlene er som forebyggende medisin. Det er innenfor det medisinen skal drive med, men har også store og undervurderte problematiske sider som slankemedisinene setter på spissen, mener Vogt.
– De ligner på problemene vi allerede har med blodtrykksmedisiner og kolesterolmedisiner, men er enda tydeligere her.
Et viktig premiss her er at dette er medisiner som man ikke går på bare litt og så er problemet over, sier han.
– Dette er medisiner man bruker lenge og blir «avhengig av», i gåseøyne, hvis man skal holde vekten nede.
Det blir noe man står på over tid, med alle bivirkninger det innebærer, påpeker samfunnsmedisineren.
Vogt har ikke full oversikt over alle bivirkningene av slankemedisiner, men sier at dette er mer prinsipielt.
– Man må stå på det over tid, som med andre forebyggende medisiner. Og så er det kostnader og bivirkninger. Bivirkninger kan være overkommelige og kostnader kan gå ned, men man må dokumentere at oppsidene er større enn nedsidene, som med alle andre medisiner.
– Min kjepphest og mitt viktigste budskap er imidlertid at jeg, som etikk-interessert samfunnsmedisiner, er opptatt av samfunnsskaden.
Det handler om sosial og kulturell iatrogenese, sier Vogt, altså, hvordan helsevesenet og medikaliseringen skaper nye «syke› ved å medikalisere et liv i henhold til samfunnets forventninger, ofte med bivirkninger som er verre enn den opprinnelige tilstanden.
Begrepene kobles til østerrikske filosofen Ivan Illich som pekte på hvordan helsevesenets utvidelse kan fungere mot sin hensikt og skape mer lidelse eller i dette tilfellet: heller avhengighet enn helse.
Det blir legeskapt skade på samfunnsnivå og på kulturnivå, sier Vogt. Man gjør mennesker avhengig av disse medisinene. Kulturelt blir samfunnet ute av stand til å håndtere underliggende problemer fordi medisinen griper dem an med sin teknologi.
Man får et kraftfullt virkemiddel for å håndtere et stort problem på individnivå, påpeker Vogt.
– Samfunnet mister evnen til å håndtere problemet på andre nivåer – der det egentlig hører hjemme å løse det.
Fedmeproblemet dreier seg globalt mest om en samfunnsstruktur og en matindustri, hevder Vogt.
– Folk med normale gener og forutsetninger blir overvektige fordi det er så mange kalorier rundt dem.
Det er et etisk problem for medisinen, sier legen.
– Vi muliggjør en samfunnsutvikling som er sykdomsfremkallende. Vi stepper inn og ordner på individnivå når løsningen egentlig er på samfunnsnivå.
Satt på spissen dreier det seg om et samfunn med en for uregulert kapitalisme og matindustri, sier samfunnsmedisineren. Den tjener på å gjøre folk feite.
– Her er mitt marerittscenario: Én industri tjener på å lage folk tykke og en annen tjener på å gjøre dem slanke igjen.
Man kunne heller hatt politisk styring over det hele og laget et miljø som ikke er sykdomsfremkallende, foreslår han.
Vogt drar parallellen til blodtrykksmedisiner igjen.
– Et delvis samfunnsskapt fenomen løses med medisiner, skjønt høyt blodtrykk kommer vi nok ikke unna på samme måte som vi kunne kommet unna fedme.
Legestanden kunne sagt ifra, mener Vogt, den kunne krevd politiske endringer. Men det skjer jo ikke, sukker han.
– Under pandemien kuttet Solberg-regjeringen sukkeravgiften med en pennestrøk. Det er ikke god samfunnsmedisinsk politikk.
God samfunnsmedisinsk politikk hadde vært å tilrettelegge for mer mosjon og kaloribrenning i hverdagen med for eksempel gode sykkelveier. De viktigste tiltakene går imidlertid på matvareindustri, mener Vogt.
– Tilgjengelighet, markedsføring og pris kan brukes til å styre forbruket. Jeg forstår at det kan oppfattes å gå på individets frihet løs, men hvor frie er folk egentlig når de omringes av fedmeskapende mat?
Det kan også dras en parallell til adhd-debatten som Vogt også har deltatt i. Man håndterer et samfunnsproblem på individnivå. Når det gjelder adhd, dreier det seg om å tolerere og håndtere visse atferder på sosialt nivå. Problematikken blir styggere fordi det handler om barn, sier han.
– Problemet reduseres til barnets feil. Det plasserer problemet i barnets hjerne.
Vogt påpeker også en annen parallell mellom slankemidler og adhd-midler: De brukes begge til optimalisering og «forbedring». I adhd-sammengen er det kognitivt, ikke utseendemessig.
I slankesprøyter plasseres problemet i pasientens hormonsystem.
– Vi må sette en grense for medisinen. Det er ikke en medisinsk oppgave å løse alt.
Men den økonomiske tyngden i slankesprøytene er enorm, vedkjenner Vogt.
– Det er veldig mange mennesker som bruker slankesprøyter. Vet vi nok om konsekvensene? Er det trygt?
– Det jeg kan si er at vi helt sikkert ikke vet nok. Vi vet ikke nok om langtidsbivirkninger, av det som et massemedisineringsfenomen, hverken på individ- eller samfunnsnivå. Vi trenger lengre oppfølgingsstudier. Det kan dukke opp ting vi ikke har tenkt på. Det tar tid.
Skrekken ligger i at det kan bli verre jo bedre og mer effektivt det fungerer.
– Som medisinen i Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden, «soma», som gjør alle glade uten bivirkninger.
Hva skjer med et samfunn med en slik drømmemedisin? spør Vogt retorisk.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
