Den norsk-russiske foreningen SmåRådina er nå offisielt satt på Putin-Russlands liste over «uønskede organisasjoner». Styreleder Evgeniya Khoroltseva mener stemplingen har ett klart formål.
SmåRådina har sine røtter i en demonstrasjon i 2021, da seks kvinner samlet seg foran Russlands ambassade i Oslo til støtte for den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, og bestemte etter hvert å stifte en forening. Foreningen skulle ikke bli en tradisjonell kulturforening, men et pro-demokratisk og samfunnsengasjert fellesskap for den russiske diasporaen og andre med tilknytning til Russland.
– Vi har tenkt at det er nok diasporaforeninger i Norge som har fokus på det russiske språket eller kultur, men det mangler én som bryr seg om situasjonen med grunnleggende rettigheter i Russland. Men vi har tenkt oss som en mer pro-demokratisk og samfunnsengasjert gjeng, som reagerer veldig sterkt på hvordan både vanlige mennesker, men også opposisjonspolitikere, menneskerettighetsaktivister eller uavhengige journalister blir behandlet i Russland, sier Khoroltseva.
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 ble motstanden mot krigen en sentral del av arbeidet. Foreningen har blant annet gjennomført politiske og humanitære aksjoner og vært med på å arrangere store demonstrasjoner sammen med sivilsamfunnsorganisasjoner som Amnesty International Norge.
Den 24. juli ble SmåRådina satt på Russlands liste over «uønskede organisasjoner», en liste som nå omfatter mer enn 300 organisasjoner – fra utdanningsinstitusjoner tilknyttet Harvard University til sivilsamfunns- og diasporaorganisasjoner. Listen føres med grunnlag i en russisk lov fra 2015, som retter seg mot utenlandske organisasjoner som myndighetene definerer som trusler mot den russiske staten og nasjonal sikkerhet.
– Det som skjedde ville ha skjedd på ett eller annet tidspunkt uansett. Ingen lever i et vakuum. Vi som sier ifra, lever i et informasjonslandskap der vi blir fremstilt som forrædere eller ikke-patrioter – som mennesker som ikke ønsker Russland noe godt. Men nå er det offisielt, at SmåRådina får stempelet som «en uønsket organisasjon». Vår virksomhet og eksistens er vurdert å være en trussel mot den russiske stat, sier hun.
Khoroltseva understreker at foreningen aldri har hatt virksomhet i Russland.
– SmåRådina er en organisasjon som utelukkende er registrert og driver virksomhet i Norge. Vi har ingen representasjon i Russland og driver ingen aktivitet der. Men for russiske statsborgere kan imidlertid kontakt eller samarbeid med en utenlandsk «uønsket organisasjon», slik som SmåRådina, medføre både administrativt og strafferettslig ansvar, forklarer hun.
Sammen med de andre grunnleggerne av foreningen og styremedlemmer kan hun risikere en lang fengselsstraff dersom hun skulle reise til Russland i dag.
– De største risikoene gjelder personer som organiserer eller finansierer organisasjonens virksomhet. Dette kan medføre strafferettslig ansvar og fengselsstraff opp til seks års fengsel.
Khoroltseva selv har ikke vært i Russland de siste åtte årene.
Hva stemplingen vil bety for foreningens fremtid, er det for tidlig å si, mener styrelederen.
– Vi er en demokratisk oppbygget organisasjon med styre og jevnlige møter. Akkurat nå kan jeg si at jeg ser delte reaksjoner, som er både menneskelig og naturlig. Jeg mener det er viktig å møte folks følelser med ydmykhet.
Khoroltseva understreker at reaksjonen fra Russland var forventet, men at nyheten likevel kom som «et sjokk»:
– Ingen av oss ser på oss selv som fiender av Russland. Tvert imot. Nettopp fordi vi bryr oss om fremtiden som er blitt stjålet fra menneskene der, og om dem som bor i Russland i dag – enten det er familiemedlemmer, tidligere kollegaer eller venner – ønsker vi først og fremst at det russiske samfunnet skal finne tilbake til en god og riktig retning.
Foreningen har publisert en veiledning på sin nettside om forholdsregler, medlemmer og støttespillere kan ta, blant annet fraråding av reiser til Russland – særlig for dem som kun har russiske ID-papirer, understreker Khoroltseva.
Veien videre
Hun utelukker ikke at demonstrasjonene utenfor den russiske ambassaden i Oslo kan bli mindre omfattende fremover, men tror at noen av aktivitetene vil fortsette. Blant dem er den årlige globale minnemarkeringen i regi av Memorial, som arrangeres den 29. oktober – minnedagen for politiske og samvittighetsfanger– hvert år siden 2007. Under markeringen leses navnene på ofrene for den sovjetiske statsterroren i 1937 opp.
Foreningen har også flere påbegynte prosjekter og ideer på gang, men ettersom det er risikabelt å gi donasjoner til en «uønsket» organisasjon, vil tiden vise om de lar seg gjennomføre. På forsommeren arrangerte foreningen en fotoutstilling «Navalnyjs skjebnevalg: russisk motstand i bilder» stilt ut i Oslo for å nettopp å skildre historisk minne ved å vise til sivil motstand i Russland i perioden 2011-2021 da millioner av mennesker var ute på gata i protest, forteller Khoroltseva.
Khoroltseva har arbeidet med menneskerettigheter i store deler av sitt yrkesliv, og sier det gir henne et annet utgangspunkt for å forstå hva Russland er som stat. Autoritære tendenser har utviklet seg gradvis, over tid. Likevel er hun ydmyk for støttespillere som fortsatt reiser til Russland, for blant annet å se til sine nærmeste.
– Fryktfølelsen for seg selv og sine nærmeste som er igjen i Russland er helt legitim, sier hun. Senest i dag leste jeg om enda en ny lov som er vedtatt. Loven er ute etter å ramme russere som befinner seg eller bor i utlandet og inneholder tiltak som innebærer at bankkontoer kan fryses, eiendom beslaglegges og konsulære tjenester – blant annet fornyelse av pass – stanses for russere i utlandet som unndrar seg straffeforfølgning i hjemlandet. Jurister har uttalt at loven i praksis innebærer et «de facto tap av statsborgerskap», og at politiske aktivister og journalister er blant dem som er mest utsatt.
Hun peker på at det russiske rettssystemets mangel på åpenhet gjør situasjonen ekstra belastende:
– Styresettet i Russland er autoritært. Det er et faktum. Det virker som myndighetene klamrer seg til makten, både for å mobilisere til krigen i Ukraina og for å slå ned på alt som rører på seg eller har ambisjoner om å ytre motstand.
Det mest alvorlige er at så mye er hemmeligstemplet i Russland. Rettssaker holdes for lukkede dører, og rettsprosessene er lite transparente. Hva er man egentlig anklaget for? Det er ikke alltid man får vite det. Folk kan bli sittende lenge i varetekt eller bli stilt for retten uten at grunnlaget fremstår klart eller at rettsprosessen er åpen.
Khoroltseva mener at det finnes i dag ingen sterk opposisjonskandidat som kan operere fritt innenfor Russland. Foran høstens valg forsøkte Boris Nadezjdin å stille som kandidat, slik han også gjorde under presidentvalget i 2024, men han ble stanset av myndighetene. Nå har også han forlatt Russland og lever i eksil.
Utenfor Russland, blant den store gruppen russere i eksil, finnes det derimot både tidligere politikere og aktivister.
– Mange russere lever i eksil i dag, blant dem tidligere politikere, demokratiforkjempere, journalister og andre regimekritikere som har slått seg ned i europeiske land. Det er nettopp kontakten med disse eksilmiljøene som de russiske myndighetene ser på med stor skepsis. Mange av dem har tydelige synspunkter på krigen mot Ukraina og Russlands fremtid.
Til slutt peker Khoroltseva på hva hun mener er det egentlige målet med stemplingen av Smårådina som «uønsket»:
– Hovedformålet er å spre frykt og skremme folk til taushet. Jeg mener at slike metoder – som å stemple mennesker som «utenlandske agenter», erklære organisasjoner som «uønskede» eller betegne dem som ekstremistiske – er virkemidler autoritære styresmakter tyr gjerne til.
Denne typen forsøk på å kneble sivilsamfunnet er et internasjonalt anliggende. Vi bør vise solidaritet og støtte opp om grunnleggende og livsviktige friheter, som ytrings- og forsamlingsfriheten, for å motarbeide autoritære politiske regimer – ikke bare i Russland, men også andre steder i verden.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
