– Frps forslag om fri fordeling er et gigantisk tilbakeslag for likestillingen

Torsdag var det høring av Frps representantforslag om at far og mor fritt skal få fordele alle ukene i permisjonstiden mellom seg slik som de ønsker. Innspillene fra høringsinstansene var ikke positive, verken fra Arbeidsgiverforeningen Spekter, Mannsforum eller Foreningen to foreldre. Alle pekte på at en fjerning av fedrekvoten, vil være et tilbakeslag for likestillingen.

– Redusert fedrekvote resulterer i at far tar mindre permisjon med dårligere tilknytning som resultat, sa Arne Børke, leder i Mannsforum, og pekte på at det er et viktig familiepolitisk mål at fedre skal ta ut permisjon.

Mannsforumet ytret seg sterkt kritiske til Frps forslag og mener det representerer et gigantisk tilbakeslag for likestillingen. Forumet er dermed på linje med likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap), som i denne ukens spørretime slo fast at det er dårlig likestillingspolitikk å gi familiene full frihet til fordeling av alle permisjonsukene.

Børke viste også til at en forklaring på at kvinner tar ut mer ulønnet permisjon, er at dette lønner seg økonomisk. Det er mer gunstig å ta ut 49 uker med full lønn, pluss ulønnet permisjon, enn å ta ut hele permisjonstiden på åtti prosent lønn. Det er også slik at den frie tredelen i hovedsak tas ut av kvinner, påpekte Børke.

Å ta permisjonen fra far for å gi til mor, er ikke en løsning. En løsning er heller å finne en annen fordelingsnøkkel for permisjonstiden som ikke fjerner fedrenes kvote, mener Mannsforum.

Mye av samme synspunkter ble luftet av Spekter som viser til at oppslutningen rundt dagens ordning er god. Også Spekter er på linje med Trettebergstuen.

– En samlet arbeidsgiver og arbeidstagerside støttet innføringen av tredelt permisjon i 2018. Det er flere årsaker til at vi fortsatt mener det er riktig. En lovregulert ordning bidrar til å endre synet på far som omsorgsperson. Det bidrar til likestilt arbeidsliv der far og mor bidrar likeverdig, sa Tore Eugen Kvalheim, direktør i Arbeidsgiverforningen Spekter.

Da fars kvote sank fra fjorten til ti uker, sank fars uttak av permisjonstid, påpekte han og viser også til at i det store bildet taper mor på å få barn, mens far tjener på det. For å nå mål om mer likestilt arbeidsliv må far være mer hjemme.

– Full frihet til å fordele permisjonen er ikke en god løsning i dette henseendet og en må beholde fedrekvoten, slo Kvalheim fast.

Blant høringsinstansene som stilte seg mer positive til Frps forslag om full fristilling av ukene, var Jordmorforbundet. Nestleder Kristin Holanger mener likestillingskampen ikke må gå utover kvinner og barn, noe forbundet mener den gjør den med dagens ordning.

– Hele 48 prosent av kvinner tok ut ulønnet permisjon. Dagens ordninger ivaretar ikke helsen til mor og barn. Vi har ikke tilrettelagt for at Norge kan overholde nasjonale og internasjonale anbefalinger. Norge overholder ikke EUs barseldirektiv som reserverer 14 uker for kvinner som har født før den delbare permisjonen starter, sa hun i høringen og snakket om skadevirkninger for mors psykiske helse, mors behov for restitusjon og barnets tilknytning i en sårbar fase av livet.

– Å haste tilbake til jobb kan bidra til helseproblemer som kan koste samfunnet over tid, sa Holanger.

– Vi krever permisjonslengde som gir mor mulighet til å følge nasjonale og internasjonale ammeråd. Vi støtter ikke tredelingen. Vi mener far bør få rett til mer lønnet permisjon i de første ukene etter fødsel, og at det gis mer valgfrihet så paret kan tilpasse permisjonen til individuelle behov, sa hun.

Jordmorforbundet er dermed heller ikke positive til å fjerne fars kvote.

Organisasjonen Ammehjelpen er heller ikke mot permisjon for partner, noe som ble påpekt av styreleder Izabella Katharina A. Sætherø. Ammehjelpen ønsker seg hundre prosent lønnet permisjon for mor i åtte måneder etter fødsel, og lønnet ammetid så lenge det trengs.

– Offentlig sektor er en versting i å tilrettelegge for amming i arbeidstiden. Arbeidslivets manglende etterfølgelse av arbeidsmiljøloven kan være en viktig faktor for at kvinner tar ulønnet permisjon, sa hun og viste til en rekke eksempler.

For eksempel opplever kvinner å nektes å ta ekstravakter og de opplever å selv måtte finne en vikar om de ønsker ammefri.

Mette Schelderup fra Landsforeningen 1001 dager trakk også frem problemene kvinnene møter på i arbeidslivet.

Det ble pekt på at noen arbeidsgivere ikke kjenner til lovverket, at lov om forsvarlig bemanning slår i hjel arbeidsmiljøloven samt at folk i HMS-avdelingene og fagforeninger ikke bryr seg nok til å ta kampen om ammetid. Fødselsdepresjon ble trukket frem. Noen ganger er ikke mor syk nok for sykemelding, men far kan ikke overføre sin permisjon til henne og dermed blir løsningen ulønnet permisjon.

I tillegg er første året en sårbar tid for barnet, særlig når det er seks-syv måneder gammelt, akkurat da skifte av omsorgspersoner i hjemmet ofte skjer, mor går tilbake i jobb og far overtar hjemme.

– Den sårbare fasen er ikke en kamp mellom kjønnene. De fleste vil det beste for hverandre og sitt barn. Det som er bra for mor, er også bra for far og barn. Det kommer mange historier om problemene tredelingen skaper. Far har ikke mulighet til å ta ut tre måneder og mor presses tilbake i arbeid eller over i ulønnet permisjon, ble det påpekt.