Fanny og Alexander av Ingmar Bergman. Regi: Kjetil Bang-Hansen. Nationaltheatret. Foto: L-P Lorentz.

Fanny og Alexander skulle være lett å hate

Nationaltheatret unngår sleipt sine statlige forpliktelser. Det er kanskje på tide å omorganisere i pengesekken.

Lene Ødegård Olsen Lene Ødegård Olsen
Publisert Sist oppdatert

Nationaltheatret unngår sleipt sine statlige forpliktelser. Det er kanskje på tide å omorganisere i pengesekken.

På teaterscenene har det gått inflasjon i adaptere film- og romanklassikere til noenlunde spiselige sceneversjoner. Prosjektene er kanskje ment som en hyllest: ”Hamsun har hatt slik virkning på meg. Nå vil jeg vise hans litterære arv på scenen.”, eksempelvis Markens Grøde, Nationaltheatret, 2007. Dette er ikke nødvendigvis negativt. Det er forståelig at man ønsker å videreutvikle, hedre og vise frem det man selv opplever som god kunst.

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis: et sted for grundig journalistikk, politisk debatt og ideologiske perspektiver du ikke får andre steder.

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

kultur

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Bestill her
Bestill her
Bestill her
Bestill her
DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS