Kommentator Synnøve Vereide Trampe har nettopp født enda en jente – og kjemper for gutter.
Jeg møter forfatteren, jentemammaen og guttesakskvinnen, som på alvor ble kjent gjennom sin gjennombruddskommentar i Dagsavisen i 2023, Synnøve Vereide Trampe på kafé. Mannen hennes er med. Han er for tiden er i pappapermisjon med datteren Agathe på seks måneder. Agathe er også med. Mannen Gabriel har tatt henne til byen for å bli ammet.
– Det er en kjøkkenklut! sier Trampe til mannen som har tatt med seg kjøkken-, og ikke gulpekluter.
Men det går bra. Stoff er stoff. Man kan ikke snakke om likestilling i arbeidslivet uten å ha likestilling hjemme, mener Trampe som tar intervjuet samtidig som Agathe dier. Halve Oslo har sett puppene mine, sier hun.
– Du synes ikke det er vanskelig å være tilbake på jobb når babyen er bare seks måneder?
– Det er det, men det hadde vært vanskelig også om seks måneder, eller om ett år. Man går jo fra å være i lag hele tiden til ikke å sees på mange timer. Det er jo noen kjønnsforskjeller her, men det er ikke slik at Gabriel er mindre glad i henne enn meg!
Trampe har heldigvis retten til ammefri. Vi møtes i ammefrien hennes – én time midt på dagen. Trampe skrev sitt første debattinnlegg om foreldrepermisjon da hun var 20. Det kom ut i Dagbladet. Da var hun for en 50/50-fordeling.
Denne uken kommer Trampe ut med en bok: Gutta. Den nye likestillingskampen (Kagge). Klassekampen tyvstartet med en anmeldelse av boken allerede på lørdag.
– Cathrine Holst sa i Minerva at det kan tenkes at vi er i feminismens femte bølge med gutter og menn. Hva mener du om det?
– Det er spennende. Den femte bølgen burde være her, men jeg har ikke et inntrykk av at de typiske fullerklærte feministene snakker om gutter og menn i mediebildet.
– Hvem tenker du på?
– Sånne som Anette Trettebergstuen. Hun har jo vært progressiv i familiepolitikken, det skal hun ha, men det har jo ikke kommet noe særlig politikk fra disse Ap-regjeringene. Mannsutvalget kom med masse anbefalinger, men det har egentlig ikke skjedd noe. De skulle komme med en stortingsmelding, men de kom med noen likestillingsstrategier i stedet. Bare masse gamle ting.
Det kan være vanskelig når Arbeiderpartiet sitter alene i regjeringen, tror Trampe.
– Man tenker ofte at venstresiden er progressiv og fremtidsrettet, men de holder egentlig fast ved en gammel og bakstreversk likestillingspolitikk.
Arbeiderpartiet holder fast ved det gamle delvis fordi kvinnenettverket er en maktfaktor, mener hun. – Kvinnenettverk i politiske partier er bare tull. Slutt med dem!
– Hvorfor er de bare tull?
– Frp har ikke kvinnenettverk. De doblet kvinneandelen på Stortinget etter valget. Samfunnet har for mye fokus på kjønn i dag.
Arbeiderpartiet er, mener Trampe, lenket av kvinnenettverket og LO.
– LO holder veldig fast på likelønn og bruker mye tid på det.
– Er du mot likelønn?
– Vi har jo likelønn. Lik lønn for likt arbeid.
Det lille som gjenstår, to prosent eller noe, sier Trampe, er uforklart, men ikke påvist diskriminering.
– Men det er nærliggende å se det i sammenheng med at en del kvinner har eller tar større omsorgsansvar.
Trampe synes det er et paradoks at den samme kvinnen vil ha lik lønn, men hun er ikke for fedrekvoten.
– Hvordan skal man jevne ut lønnen, hvis man ikke er villig til å endre på permisjonen?
Trampe kaller det for velg og vrak-likestillingen.
– Man vil bare ha de delene som gagner en selv. Man vil ha 50-50 i arbeidslivet, men ikke på hjemmebane.
Det er kirsebærsplukking, mener den ferske forfatteren.
Alle er ikke like, hevder Trampe.
– Noen ganger kan det se ut som målet med feminismen var at alle skulle bli like.
Hun etterlyser mer forståelse for kvinner som jobber frivillig deltid.
– Også jeg pleide å moralisere over kvinner som tok typiske kvinnelige valg. «Nok en kvinne på deltid», tenkte jeg.
Men idealet om at begge foreldre kal prestere maks og klatre karrierestigen som om ingen barn har kommet i verden, det fungerer ikke, sier hun.
– Man kan ikke få alt på en gang.
I snitt er det flere kvinner som tar en lengre permisjon.
– Det er helt greit. Så lenge man tar et bevisst valg.
– Hva er et bevisst valg?
– Økonomisk sett bevisst. Mange i din generasjon og de som er litt eldre, gikk på en smell. Selv min mor jobbet litt redusert da vi var små. Hun tenkte aldri at det skulle påvirke pensjonen.
Det var mindre bevissthet i samfunnet da, sier Trampe.
– Veldig mange visste ikke. Det er den kvinnefella man har snakket om.
Hvis man velger å gå ned i stillingen, så bør man inngå en avtale om pensjonssparing med den andre forelderen, mener Trampe.
Hvert år starter cirka 50 000 norske barn på skolen, men de begynner ikke likt. De flinkeste jentene har lært seg alfabetet lenge før de svakeste gutta kan stave sine første bokstaver: A-D-H-D.
Slik begynner kapitlet om gutter og skole i Trampes bok. Hun skriver videre om hvordan helt siden 1970-tallet jentene i snitt har fått bedre karakterer i alle fag – utenom gym.
– Du sa at du måtte kutte masse ned på kapitlet om gutter og skole. Hva fikk ikke plass?
– Det hadde vært veldig interessant å dykke ned i muligheten for nivådeling. Vi har et likhetstyranni. Vi er så redd for å være forskjellige. Alle skal være like flinke, akkurat passe flinke.
Vi later som alle er like flinke, mener Trampe.
– Det er jo ikke slik at de svakeste lærer mer av ikke å skjønne noen ting.
Man må samle dem, tror hun.
– Uten at det blir en taperklasse.
– Du skriver om en feminisert skole. Betyr det at det er kvinners skyld at gutter gjør det dårlig?
– Nei. Det blir på en måte summen av systemet. Det er ikke den enkelte kvinne som velger å være lærer og gjør en god jobb. Men mange kvinnelige lærere kan være mer bevisste på at undervisningen skal fungere både for gutter og jenter.
Vi trenger større bevissthet for at gutter og jenter er forskjellige, hevder forfatteren.
– Hver enkelt kvinne kan ikke noe for at det er så få mannlige lærere.
Trampe skriver om hvordan gutter motiveres av mer konkurranse, samtidig som konkurranse i klasserommet ikke er noe man skal ha fordi det skal være god stemning i klasserommet. Gutter presterer bedre med rangeringsbasert vurdering og blir mer engasjert når fokuset ligger på prestasjoner fremfor prosess, skriver Trampe – med kildehenvisninger til forskning.
– Dette er likhetstyranniet igjen. Man skal ikke ha konkurranse for da blir det vinnere og tapere. Det tåler man ikke.
Problemet er at gutter liker det, gutter tenner på det og gutter presterer bedre av det. I snitt, i hvert fall.
– Og ingen tar egentlig skade av det.
Det er mye fokus på å sitte i gruppe og samarbeide, fremhever Trampe. Jenter er i snitt bedre på det.
– Og så snakker man om gutten som saboterer samarbeidet. Men det er jo ikke der han blomstrer!
– Jeg hadde mine barn, og underviste selv, på en såkalt karakterfri eller karaktersensitiv ungdomsskole. Å ikke få karakterer på prøver og innleveringer drepte jo all motivasjonen hos gutter.
– Jeg også ble kjempemotivert av karakterer! Og eksamener! Jeg elsket eksamenen. Da blomstret jeg!
– Så du egentlig litt gutt?
– Ja. Da jeg begynte på skolen, trodde faktisk alle at jeg var en gutt. Jeg klipte alt av håret mitt før første skoledag,
Gutter begynte Trampe å tenke på da hun leste rapporten om kjønnsforskjeller i skolen fra Stoltenberg-utvalget (2019).
– Jeg kjente meg så igjen i den gutten!
Trampe ble også diagnostisert med ADHD.
– Men det var for ti år siden. Før det ble kult!
Hun var den urolige som kjedet seg.
– Jeg var rastløs.
– Mitt siste barn er en umoden liten rabagast, født sent på året. Hvordan skal jeg redde ham? Han kommer til å tape på alt, akkurat som du skriver i boken.
– For din del kan det være en fordel fordi du er smart, og derfor blir kanskje ikke gapet så stort, for det er ikke nødvendigvis en jackpot heller å være født i januar. Man kan være tidlig utviklet og kjede seg, som igjen kan føre til destruktiv atferd.
Vi har et system der de beste og dårligste faller av, påpeker Trampe.
– Ansvar for egen læring rammer gutter, skriver du. Den ytre disiplinen er dempet. Bør man gå tilbake til mer disiplin i skolen?
– Absolutt. Man er litt på vei dit. Man har sendt signaler om endring. Mange, spesielt gutter, har godt av at det er tydeligere rammer. Det er ikke skummelt at læreren setter ned foten.
Det er typisk norsk å være snill for at alle skal føle seg bra, sier Trampe.
– Jeg selv måtte sitte igjen etter timen. Det hadde jeg bare godt av.
– Bør gjensitting tas i bruk igjen?
– Hvis det fungerer, ja.
Mantraet om ansvar for egen læring har heller ikke gagnet gutter, sier Trampe. Gutter er ikke så flinke til å planlegge. Også der kjenner Trampe seg igjen i.
– Jeg gikk 13 år på skolen uten å gjøre lekser. Jeg klarte ikke å planlegge.
Trampes mor var realfagslærer, men hun gjorde ikke jobben for datteren sin.
– Det var opp til meg å gjøre lekser. Hvis jeg ikke ville ha jakke, så kunne jeg gå uten jakke. Jeg hadde ikke to foreldre som curlet meg gjennom skolegangen.
– Du skriver i boken din at du er lettet over å ha to jenter?
– Jeg var det da jeg skrev innledningen. Jeg tenkte at jeg har ett problem mindre i hvert fall. Men nå har det skjedd ting. Nå er jeg litt mer optimistisk. Hvis jeg får et tredje barn som er en gutt, kommer det til å gå bra.
Vi er i et skifte nå, mener Trampe.
– Jeg merker en stor forskjell fra da jeg begynte å engasjere meg for gutter for tre år siden. Tilbakemeldingene jeg får nå er helt annerledes.
I begynnelsen var det slik at hvis man snakket om menn og likestilling, så var man en antifeminist, forteller hun.
– Jeg drev med blasfeminisme, kan man vel si.
Mange gutter er lei av måten menn er omtalt i media, hevder forfatteren. Man har visst lenge at jenter kommer bedre ut, og likevel har man latt likestillingsloven være sånn som den er.
– Den jevne gutt og mann ber ikke om så mye. De vil bare bli omtalt med respekt. De vil ikke være mindreverdige.
Det er lov å snakke stygt om testosteron, for eksempel, sier hun.
– Men man kan ikke holde kjønnshormonene mot kvinnene. Det er absurd fordi det går bare den ene veien.
– Da ønsker du deg en gutt som tredje barn?
– Ja. Jeg gjør jo det.
Trampe forteller om Nordfjord-bunaden som mannen Gabriel kjøpte seg til bryllupet deres.
– «Hvem skal arve bunaden min nå?» spurte han da Agathe meldte sin ankomst.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
