Hvor kommer opplysningen fra?

Vi foretrekker normalt lys fremfor mørke, for med tilstrekkelig lys kan vi se, skjelne og finne veien videre. Dette basale – nesten banale – fysiske bildet kaster godt lys(!) over hva «opplysning» som filosofisk begrep og «opplysningstiden» som historisk epoke handler om. Men hvor i all verden kommer dette lyset fra? Var det opplysningstiden som fant det opp eller i det minste oppdaget det? Eller har det langt dypere røtter?

***

Opplysningstiden, forstått som en europeisk epoke fra midten av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet sterkt preget av både vitenskapelig og politisk fornuftstro, med tilhørende radikale ideer om fremskritt og frigjøring, har hatt avgjørende innflytelse på vår demokratiske og naturvitenskapelige måte å forstå politikk, samfunn og verden på. Vår norske grunnlov og tenkningen og institusjonene som har fulgt av den, finner mange av sine viktigste inspirasjonskilder nettopp i opplysningstenkningen. Dette gjelder ikke minst tanken om at den menneskelige fornuft hele tiden kan (og bør) lete etter – og finne – bedre løsninger og mer sannhet, og at det er i det åpne møtet mellom sannhetssøkende og fornuftsdrevne mennesker at de virkelige fremskritt kan skje.