FRA PAPIRUTGAVEN

Hvor kommer opplysningen fra?

Filosofiske refleksjoner om fornuftens lys

Publisert

Vi foretrekker normalt lys fremfor mørke, for med tilstrekkelig lys kan vi se, skjelne og finne veien videre. Dette basale – nesten banale – fysiske bildet kaster godt lys(!) over hva «opplysning» som filosofisk begrep og «opplysningstiden» som historisk epoke handler om. Men hvor i all verden kommer dette lyset fra? Var det opplysningstiden som fant det opp eller i det minste oppdaget det? Eller har det langt dypere røtter?

***

Opplysningstiden, forstått som en europeisk epoke fra midten av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet sterkt preget av både vitenskapelig og politisk fornuftstro, med tilhørende radikale ideer om fremskritt og frigjøring, har hatt avgjørende innflytelse på vår demokratiske og naturvitenskapelige måte å forstå politikk, samfunn og verden på. Vår norske grunnlov og tenkningen og institusjonene som har fulgt av den, finner mange av sine viktigste inspirasjonskilder nettopp i opplysningstenkningen. Dette gjelder ikke minst tanken om at den menneskelige fornuft hele tiden kan (og bør) lete etter – og finne – bedre løsninger og mer sannhet, og at det er i det åpne møtet mellom sannhetssøkende og fornuftsdrevne mennesker at de virkelige fremskritt kan skje. 

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS