Forhandlinger

Statlige lønnsforhandlinger fører til at en stadig større del av samfunnets verdiskapning overføres til særinteresser.

Fordelingen av verdiskapningen i en konkurransutsatt bedrift mellom de ansatte og eierne er alltid et forhandlingsspørsmål. Slike forhandlinger skaper i våre dager sjelden problemer. De ansatte vil vite at dersom de er urimelige og forlanger en for stor del av kaka, vil de risikere å miste bedriften og dermed sine arbeidsplasser. Og eierne vil på samme måte vite at dersom de er urimelige, vil de risikere å miste sine ansatte. De vil gå til bedrifter som betaler bedre.

Forhandlinger sentrale for vekst Ikke bare skaper disse forhandlingene få problemer (som streiker), de spiller i realiteten en sentral rolle for vekst og fremgang. De fører til at vi stadig bruker våre ressurser mer effektivt. Saken stiller seg litt annerledes når forhandlingene om hvordan verdiskapningen skal fordeles føres mellom organisasjoner (arbeidsgiverforeninger og fagforeninger) og ikke på bedriftsplan. Så lenge aktørene er i en konkurransesituasjon, vil lønnsomhetskravet allikevel sørge for disiplin, for at vi ikke disponerer mer enn vi skaper.