Helseminister Bjuland?

Det er lang tradisjon i Norge for å forsøke å skremme velgerne til å skifte parti, og ikke minst skifte side mellom de to politiske hovedalternativene, ved å peke på at det partiet du egentlig liker blir avhengig av å samarbeide med et parti du hater som pesten. Det er ille dersom ditt parti er avhengig av partiets stemmer, verre dersom det må gå i regjering med det, og aller verst dersom det går inn i en regjering ledet av Satan!

Når Rødt er blitt et stortingsparti, og Støres flertall i nesten alle målinger er avhengig av dem, er dette nå en populær øvelse for Høyre og Frp. Ved tidligere valg har Frp vært den fremste trusselen: Stem på Venstre og få Siv som statsminister! – eller i år Sylvi.

Motstanden mot Frp i KrF og Venstre gjorde det lenge svært vanskelig for Erna Solberg å realisere sin drøm om en bred ikke-sosialistisk regjering. Men etter hvert endret sentrumspartiene standpunkt. Det skyldes både at Siv Jensen filte ned noen skarpe kanter i partiets profilering, og en erkjennelse at Frp var blitt for store til å kunne unngås, dersom disse to partiene skulle samarbeide med Høyre og ikke med Arbeiderpartiet. Det valget tok KrF i 2018. Listhaug har forsøkt å følge opp Jensens mykere stil etter at hun tok over som partileder, men det faller henne ikke like naturlig.