FRA PAPIRUTGAVEN
Hva vi snakker om når vi snakker om «rettsliggjøring»
Begrepet er negativt ladd – men samtidig dunkelt. Når vi skrur på lyset, kan det være at det blir mindre truende enn det vi først trodde?
Foto: Glenn Stangeland / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
Artikkelen er hentet fra årets siste utgave av Minervas kvartalstidsskrift. Tema for nummeret er Problemer med dagens rettighetsparadigme.
«Vi er vant til å bruke rettsapparatet til rettssaker, vi er ikke vant
til å bruke rettsapparatet som en arena for en langt bredere politisk
kampanje.»
Det sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til E24 da det kontroversielle klimasøksmålet ble
behandlet i Høyesterett i 2017. Men vent litt – hva handlet nå egentlig det der
klimasøksmålet om? Vi må hjelpe hukommelsen litt: Greenpeace og Natur og Ungdom
saksøkte statens vedtak om 23. konsensjonsrunde for videre utvinning av olje-
og gass på norsk sokkel. Ifølge saksøkerne var ikke dette et gyldig vedtak
fordi det strider mot Grunnlovens paragraf 112 som skal sikre helse og miljø
for etterslektene.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
