Theodore Gericault: Le Radeau de la Méduse (1817-1818)
Louvre
Den viktige kunsten
Franskmennene fikk dominere kunsthistorien. Siden har nyhetsverdi og konflikter blitt sett på som en del av kunstens DNA.
En gruppe kunststudenter som studerte ved kunstakademiet i Wien, fant i 1809 sammen over en felles erkjennelse. Samtidskunsten, syntes de, var altfor lite relevant. Skylden la de på den mektige akademidirektøren, Heinrich Friedrich Füger, som offentlig ble omtalt som «kunstpaven fra Wien».
Füger hadde bygget sin karriere på portretter av adel og borgerskap og miniatyrer. Hans undervisning la mest vekt på tegning. Studentene fikk grundig opplæring i å male ansikter, etter forbilder fra antikken. De studerte anatomi og kopierte stikk av gamle mestre.
En student ved navn Friedrich Overbeck formulerte studentenes kritikk tydelig: «Man lærer å male fortreffelige draperier, tegne riktige figurer, lærer perspektiv, arkitektur, kort sagt alt – men like fullt kommer det ingen skikkelige malere ut herifra. Noe mangler […] hjerte, sjel og oppfinnelse.»
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
