For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Det mest oppsiktsvekkende i Eystein Halles nye, 27 000 tegn lange, tirade mot FOR, er påstanden om at et fritt Palestina «vil bli et land der jøder i beste fall vil bli redusert til et slavefolk».
– Marielle Leraand, partileder Fred og Rettferdighet (FOR)
«Ironisk» kunne vært det eneste man trengte å kommentere til at Eystein Halle, i sin andre artikkel om FOR i Minerva denne sommeren, bruker nye 27 000 tegn på et parti han i ingressen hevder «ikke fortjener å bli tatt alvorlig». Halle kommer imidlertid også med noen nye drøye påstander som bør imøtegås, siden det norske medielandskapet tillater at Halles skriverier, ifølge ham selv, sprer seg «som ild i tørt gress».
Hovedpoenget i mitt første tilsvar til Halles første FOR-artikkel, er at fraværet av referanser til partiets vedtatte politikk ikke er tilfeldig. I sitt nye tilsvar skriver Halle at programmet vårt bærer preg av «gammelraddiser som stadig forbinder 11. september med Pinochet snarere enn bin Laden».
Ja, for oss i FOR er det at Norges nærmeste allierte sto bak et militærkupp som kostet tusenvis av menneskeliv, førte til at titusenvis bli ulovlig arrestert og torturert, som fratok chilenerne demokrati og menneskerettigheter i to tiår, en viktig hendelse. Ja, man kan si at den for oss er en viktigere enn at USAs en periode kom på kant med sin tidligere (og senere, i Syria) allierte, al-Qaida, rundt årtusenskiftet.
Rasismen som ligger implisitt i Halles nedlatenhet overfor tanken på at menneskeliv i et latinamerikansk land skulle kunne telle like mye som et menneskeliv i Vesten, kommer enda tydeligere til syne i analysen av vårt programpunkt om Palestina.
Halle får formuleringa om at FOR vil ha en «rettferdig» fred slik at «alle de fordrevne palestinske innbyggerne og etterkommerne deres fra Palestina, mellom Jordanelva og Middelhavet, kan flytte tilbake til jorda, eiendommene og husene sine» til å bli til at «Palestina vil bli et land der jøder i beste fall vil bli redusert til et slavefolk, hvis de i det hele tatt får lov til å eksistere».
Det er dette synet på palestinere som gjør at en meningsmåling først publisert av den israelske avisa Haaretz (på hebraisk), og deretter omtalt av Middle East Eye, fant at 47 prosent av jødiske israelere sier seg enige i følgende påstand: «Når den erobrer en fiendtlig by, bør den handle på en måte som ligner måten israelittene gjorde da de erobret Jeriko under ledelse av Josva», det vil si å drepe alle innbyggerne.
Det andre hovedpoenget i mitt forrige tilsvar om at en «partiorganisasjon som ikke aksepterer at vanlige oppfatninger som er sanne blir mistenkeliggjort, er dømt til også å tro på offisiell desinformasjon», unngår Halle å kommentere direkte. I stedet beskriver han dette argumentet som «en versjon av det velkjente konspi-argumentet ‘stiller bare spørsmål’ og ‘vi må våge å ta debatten’».
Det at jeg i forrige tilsvar nevnte eksempler på at norsk presse helt nylig har framsatt en serie direkte usanne konspirasjonsteorier om FOR, unnlater Halle helt å kommentere. Det at jeg også påpekte at ukritisk tillit til vestlige myndigheter vil måtte føre til at man også vil tro på rene løgner som den som ble servert av USAs daværende FN-ambassadør Susan Rice om at Gaddafi utstyrte sine soldater med Viagra for å kunne voldta, avfeier Halle med å vise til en NRK-artikkel som i overskrift og ingress ukritisk videreformidlet Rices påstander, lengre ned i artikkelen påpeker NRK at det finnes «smått med dokumentasjon».
Det finnes selvfølgelig også en rekke andre eksempler på at vestlig presse har videreformidlet rene løgner fra vestlige eller Vesten-allierte myndigheter, og i mange tilfeller kan pressen heller ikke klandres for dette. For eksempel var det ingen grunn til å anta at Ukraina skulle fabrikkere en historie om at soldatene på Snake Island tidlig i Ukraina-krigen kjempet til siste mann, etter å ha sendt ut en siste melding «Russian warship, go f*** yourself». Det virket usannsynlig at ukrainske myndigheter skulle ha sendt ut en slik melding som svekker deres egen troverdighet fullstendig da det i ettertid viste seg at alle soldatene hadde overgitt seg uten kamp, og senere ble returnert i god behold til Ukraina etter en fangeutveksling. Dersom noen umiddelbart hadde gått ut med påstander om at hele historien var fabrikkert og løgn fra begynnelse til slutt, ville Halle vært over seg med indignasjon over hvor «koko» vedkommende var.
Om Halle nå går god for den offisielle vestlige fortellinga om at Nordstream ble ødelagt av en ukrainsk seilbåt, vites ikke. Kanskje han fortsatt mener det samme som VGs kommentator Hanne Skartveit skrev rett etter hendelsen:
Men Russland har lenge utviklet ulike metoder for å krenke andre land, uten at det nødvendigvis kan bevises at det er de som står bak. Innblanding i det amerikanske valget i 2016 er ett eksempel. Den nylig sprengte gassledningen i Østersjøen et annet. Vi vet fortsatt ikke hvem som står bak, det er ikke bevist at det er russerne. Men det synes åpenbart at det er slik det er.
Det som derimot er sikkert, er at verken Halle eller Faktisk.no har kompetanse eller troverdighet til å hevde at teorien til Seymour Hersh er «ettertrykkelig tilbakevist». Hersh har gjennom sin karriere avslørt flere av de største sanne, forsøkt hemmeligholdte, konspirasjonene fra vestlige myndigheter som er kjent, inkludert My Lai-massakren, Watergate og torturen i Abu Ghraib. Verken Halle eller Faktisk.no-redaksjonen har noe i nærheten av Hersh sitt kontaktnett, eller hans kildekritiske og journalistiske ferdigheter. FOR har som parti ingen mening om hvem som sto bak Nordstream-sprengninga, men for egen del kan jeg si at «det synes åpenbart» at Hanne Skartveits teori var fullstendig usannsynlig også på det tidspunktet den ble publisert. Teorien om at aksjonen ble gjennomført av en ukrainsk gruppe, uten samarbeid med vestlig etterretning, framstår heller ikke som særlig sannsynlig, og er ikke troverdig bare fordi den nå blir promotert av vestlige myndigheter.
Eystein Halle røper gjennom sine skriblerier en anti-intellektuell og totalitær mentalitet der det ikke en gang skal være tillatt å drøfte en problemstilling uten å bli utskjelt på groveste vis.
– Lars Birkelund, førstekandidat for Fred og Rettferdighet (FOR) i Innlandet
Denne gangen blir det et kort svar fra meg. For jeg har faktisk viktigere ting å gjøre enn å kommentere oppkoket av usammenhengende vrøvl og brønnpissing fra Eystein Halle, som reagerer akkurat slik jeg forutså og som jeg skrev om i forrige artikkel. Jeg utfordrer ham herved til en live-debatt på et egnet sted i Oslo. Men det tør han nok ikke. For jeg kjenner lusa, det vil si sånne som Halle, på gangen.
Halle åpner sitt nye innlegg (21. august) med å skryte av at hans forrige innlegg om Fred og rettferdighet (FOR) fikk «massiv støtte» og at artikkelen spredde seg «som ild i tørt gress».
Som om det er en indikasjon på at han har rett. Dessuten er det ikke en gang sant, når man sammenligner med hvor mye støtte jeg og FORs leder Marielle Leraand fikk. Torsdag 21. august kl 23.30 hadde Halles artikkel fått 56 likes og 3 delinger på Facebook, mens Leraand og jeg til sammen hadde 201 og 27 delinger på samme tidspunkt.
Ingen av disse tallene er egentlig imponerende, det vet alle Facebook-brukere. Men Halle er imponert av seg sjøl. For til slutt sier han at responsen var «den mest overveldende responsen» han hadde fått i sine «nær 20 år som skribent og debattant».
Dette sier mest om Halle. Til orientering skriver jeg daglig Facebook-poster som får langt bedre respons enn 56 likes og 3 delinger.
Ellers røper Halle at han ikke har fått med seg at Marielle Leraand er stortingskandidat for FOR i Oslo, for han kaller henne bare for partiets leder. Han har heller ikke fått med seg at FOR har fordømt Russlands invasjon av Ukraina som folkerettsstridig. Personlig har jeg gjort det mange ganger, som i mine «krigsdagbøker». Her den første av dem.
Forskjellen mellom FOR og stortingspartiene (les: krigspartiene) er at FOR også fordømmer måten USA/NATO framprovoserte krigen på. Det bør Halle også gjøre.
Det er mulig at Halle skrev den første artikkelen uten hjelp. Det kan ikke jeg vite, derfor sa jeg heller ikke noe sikkert om det. Men det forandrer ikke på det faktum at FOR i mai fikk opplysninger om at en norsk privat etterforsker hadde fått i oppdrag å finne mest mulig «dritt» på FOR.
Halle gjør et stort nummer ut av dette med konspirasjonsteorier. Men konspirasjoner, eller sammensvergelser, det at noen legger en hemmelig plan om noe har foregått over alt til alle tider. Og jo mer som står på spill, jo mer djevelske kan konspirasjonene være. Sånn er det bare, Halle. Get real.
Det er faktisk gode grunner til å være kritisk til myndigheter som stadig juger oss inn i kriger. Ta USAs løgn om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, som ble brukt som påskudd for krigen mot Irak i 2003. Er det helt urimelig å anta at USA juger om andre ting?
Eller ta Norges forrige forsvarsminister, Bjørn Arild Gram, da han påsto at Ukraina var et fredelig land da Russland invaderte 24. februar 2022. Faktum er at det da hadde vært krig i Ukraina i 8 år, med 15 000 drepte. Ukrainas NATO-støttede myndigheter brukte flyvåpen mot sin egen befolkning i øst så tidlig som mai/juni 2014, også med Norges støtte.
Dette var altså et fredelig land, presterte Norges forsvarsminister å si. Ikke nok med det, men NRK lot ham slippe unna med løgnen. Bør vi ha tillit til sånne politikere og sånne medier, Halle?
Videre: Bestrider du virkelig at Hviterussland kan ha gode grunner til å arrestere folk, Halle? Sviatlana Tsikhanouskaya har faktisk oppfordret til sabotasje i hjemlandet, noe som har skjedd. Så hvordan kan Halle utelukke at hennes ektemann Sergej Tikhanovski har gjort noe kriminelt? Dette vet sjølsagt hviterussiske myndigheter mye mer om enn Eystein Halle. Om de snakker sant vet vi dog ikke.
Halle røper gjennom sine skriblerier en anti-intellektuell og totalitær mentalitet der det ikke en gang skal være tillatt å drøfte en problemstilling uten å bli utskjelt på groveste vis. Det at Minerva publiserer brønnpissingen hans, svekker det inntrykket jeg hittil har hatt av Minerva som en relativt seriøs avis.
Jeg sløser ikke mer av min tid på Halle. Men det hadde vært en fryd å knuse ham i en debatt med publikum til stede. Så jeg gjentar utfordringen om en live-debatt. Tar du den, Halle?