Frihet, likhet og brorskap - et momentum til 1814
Hans Skjervheims analyser er mer politisk aktuelle i dag ved 200-års markeringen av vår Grunnlov, enn de var i 1968 da Det liberale dilemma først kom ut.
Hans Skjervheims analyser er mer politisk aktuelle i dag ved 200-års markeringen av vår Grunnlov, enn de var i 1968 da Det liberale dilemma først kom ut.
I essaysamlingen Det liberale dilemma og andre essays begynner Skjervheims analyser med vår felles liberale arv fra den franske revolusjonen i 1789, da de liberale prinsippene frihet, likhet og brorskap først ble proklamert. Revolten endte som kjent i et skrekkregime under Jakobinere. Det var paradoksalt nok nettopp dem, som mest prinsippfast bekjente seg til proklamasjonen, som kom til å giljotinere sine motstandere i et uhyggelig blodbad. Skjervheim skisserer de fire avvikende grunnholdningene som historisk fulgte av hvordan man forholdt seg til disse prinsippene fra 1789 og de umiddelbare følgene av dem, terroren:
(1) De blir forkastet, men ikke nødvendigvis terroren. Frihet ble byttet ut mot autoritet, likhet med hierarki, toleranse med styrke i troen, men hvor trosinnholdet kommer i annen rekke. Dette er det reaksjonære alternativet, som i det tyvende århundre munnet ut i fascismen.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
