Frykt og avsky på Grønland

Interkulturelt Museum har avholdt debatt om dagens norske rasisme. Det eneste man – stort sett – var enige om, var at rasismen selv på ingen måte er havnet på museum, at den kommer i mange former, og at rasister egentlig aldri kan ha rett.

Tirsdag 25. februar inviterte Interkulturelt Museum på Grønland til en paneldebatt med fem profilerte deltakere, under tittelen «Er Norge et rasistisk land?» Ordstyrer Katrine Fangen, til daglig professor i sosiologi ved UiO, slo an tonen ved å svare benektende på dette spørsmålet, samtidig som hun påpekte at det finnes en god del rasisme her i landet likevel – og at den tradisjonelle, biologiske rasismen de senere år har måttet vike plassen for en kultur- og verdimessig begrunnet fremmedfrykt, slik det kommer til uttrykk blant annet gjennom islam-fiendtlighet.

Vi er ikke rasister, menDisse ballene ble mer eller mindre elegant fanget opp (utilsiktet ordspill) av de fleste i panelet. Sunil Loona fra Høgskolen i Oslo og Akershus tok for seg den nye «usynlige» eller strukturelle rasismen, og hevdet at rasisme i dag primært må forstås som sosial praksis – ideologien kommer etterpå. Hva som ligger bak en slik praksis, sa han lite om, bortsett fra at han skyldte på nyliberalismen og «markedet.» Cora Alexa Døving fra HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) sluttet seg også til at Norge i og for seg ikke var et rasistisk land, men pekte på hvordan særlig kritikk av religiøs praksis og manglende likestilling kunne fungere som et skalkeskjul for rasistiske angrep på hele etniske grupper.