Prevensjon i kulturkrigens tid

I 2007 ble flere strippeklubber i USA åsted for en uortodoks studie: Evolusjonspsykologen Geoffrey Miller ved University of New Mexico ville en gang for alle få bekreftet teorien om at kvinners fruktbare fase, estrus, er merkbar for det motsatte kjønn. Dette er jo tilfelle med en rekke andre pattedyr, men her er symptomene ofte tydelig fysiske – de både synes og luktes. Så hva med oss mennesker?

Selv om strippeklubber er en noe sjelden arena for akademiske sysler, var det et glimrende sted for å teste teorien. Hvor ellers blir kvinner så nøkternt vurdert utelukkende etter hvor tiltrekkende de er? For å se om den objektive attraksjonen varierte gjennom syklusen, dokumenterte stripperne tipsen de fikk hver kveld, samtidig som forskerne fulgte syklusen deres. Resultatet er kanskje enda deiligere enn forventet: når kvinnene hadde menstruasjon, tjente de i snitt 35 dollar i timen. Når de var på sitt mest fruktbare tjente de, trommevirvel, 70 dollar i timen.

Flere større studier har fått liknende resultater, men personlig synes jeg det er noe helt eget med dette strippeklubbforsøket. Dette var første gang det kom et så tydelig resultat på noe som har vært heftig debattert, nemlig om mennesker i det hele tatt har en estrus som andre pattedyr. En tanke som sier sitt om menneskers evne til og ønske om å heve seg over biologien; å tenke at vi ikke må forholde oss til den, at vi på et vis har sluppet unna dette uverdige i først og fremst å skulle reprodusere oss. Troen på at vi kan ta styringen selv.